I går skrev BT om studien som tar for seg brannskader blant barn i Bergen.

Resultatene viser blant annet at halvparten av barn som får brannskader er mellom null og to år.

Selv om varme overflater og skålding får skylden i de fleste tilfellene, advarer Einar Eriksen, seksjonsoverlege ved brannskadeavsnittet på Haukeland Universitetssykehus også mot skader forårsaket av elektrisitet.

I 2007 opplevde Lill Due og Thomas Due Sivertsen alle foreldres mareritt. Sønnen August, da ett og et halvt år, ble sterkt forbrent av strøm i en stikkontakt.

— Jeg hørte et skrik og en ekkel elektrisk gnistrelyd, forteller Due.

Hun tenkte raskt og dro sønnen vekk.

— Så luktet det brent.

Fra legevakten ble August omgående kjørt i sykebil til Haukeland sykehus.

— Først da gikk det opp for oss hvor alvorlig det var, sier Sivertsen.

Langt sykehusopphold

I seks uker var August innlagt ved brannskadeavsnittet. Han hadde skader på hake og hender. Tommelen på venstre hånd var verst, hud, blodkar og vev var brent bort.

— Vi var redd for at den amputeres, men etter noen dager besluttet legene å operere tommelen fast i magen. Der måtte den henge i to uker, vanskelig å forstå for en liten gutt, sier Sivertsen.

I alt måtte sønnen gjennomgå tre store operasjoner og ni narkoser. Han hadde store smerter og hver dag var en ny påkjennelse.

Uvanlig operasjon

— Elektriske brannskader forekommer ikke så hyppig, men vi ser de av og til. De kan se små ut på overflaten, mens det under huden kan være dype tredjegrads forbrenninger, sier overlege Einar Eriksen.

For August Due var dette tilfelle, og skaden på den venstre tommelen var for dyp til at vanlig hudtransplantasjon kunne løse saken. I stedet ble det løftet opp en hudlapp på magen hvor tommelen ble festet.

— Hudlappen tilsvarte defekten på tommelen, og i løpet av den tiden den hang fast klarte den gradvis å bygge opp sin egen blodsirkulasjon, forklarer han.

Etter vel to ukers tid, kunne tommelen løsnes fra magen.

— Alle som har barn må tenke aktivt på hvordan de kan forebygge brannulykker i hjemmet slik at statistikken går ned, oppfordrer Eriksen.

Brannskadeavsnittet tar imot 80 til 90 personer i året, og om lag 30 prosent av disse er barn.

Føler seg heldige

I dag, bare litt over ett år etter hendelsen, har August lite synlige arr.

Det øverste leddet i venstre tommel kan ikke beveges fordi senen er borte, og huden er litt tjukkere enn på de andre fingrene.

— Men det ser ikke ut til å hindre ham noe særlig, sier Sivertsen.

Når August begynner på skolen om noen år skal legene vurdere å transplantere en liten del av senen fra underarmen som erstatning for den som brente vekk på tommelen.

— Vi har vært heldige. Skadene kunne vært mye verre, og jeg tør ikke tenke på hva som kunne skjedd hvis vi var i et annet rom da ulykken inntraff. Han kunne strøket med, sier han.

Ulykken har gjort familien bevisst på at ulykker skjer i hjemmet. Dette har fått dem til å ta forholdsregler når det gjelder alt fra komfyrvern til barnesikring på vinduer.

— Jeg har snakket med mange i tiden etter ulykken som er overrasket over konsekvensene stikkontakten fikk. De sier de raskt må fikse ting i eget hjem, men utsetter det likevel. Det kan være livsfarlig, sier Due.

VIL VÆRE SOM PAPPA: - Jeg tror gutter i den alderen er mer utsatt for brannskader fordi de ser hva pappa gjør og vil prøve det samme, sier Thomas Due Sivertsen. Her er August med sitt lekeskrujern.
Sunde, Helge
FAKSIMILE: BT i går.