GURO ISTAD

I helgen var det nemlig Norgesmesterskap i åtterball i Stavanger. Atle Foldnes (43) er en av i alt 32 elitespillere i biljard i Norge.

— Jeg kom på sjetteplass, sier Atle.

Det var ikke en god nok plassering til å sette hjertet hans i brann. Heller ikke Branns jubeldag klarte å muntre Atle opp etter tapet i kvartfinalen i Stavanger.

— Etter kvartfinalen gikk jeg på hotellrommet og var litt småsur fordi jeg hadde tapt kampen. Også fikk jeg sett en dårlig annenomgang av fotballkampen. Alt skjedde jo i førsteomgang, sukker Atle.

Ingenting å feste for, med andre ord.

— Jeg tok festen på køyen med TVHordaland.

Dårlig med dame

I går, én dag etter NM i biljard for herrer, var Atle allerede på plass i Kong Oscar Biljard i Marken, for å trene.

Her møtes amatører og proffer og spiller sammen. For noen holder det å slå et vennskapelig slag biljard, mens for toppspillerne ligger det hard trening og mye penger i sporten.

— Jeg har vel utstyr for 16-17.000 kroner, sier Atle og viser frem køene sine.

Han bruker mellom 20 og 25 timer i uken på biljard.

— Blir det tid til familieliv?

— Nei, det går ikke, flirer han, men forsikrer oss om at det nok kan kombineres.

Andre klarer det nemlig, får vi vite. Og nå er jentene begynt å strømme til biljardmiljøet, så kanskje det snart blir sving på sakene.

— Nå er det begynt å komme flere jenter hit. Det myker opp miljøet, og det er bra, synes Harald Sjonbotn. Han driver biljardsalongen sammen med Eivind Losnedahl og Atle.

De innrømmer gjerne at biljardmiljøet var mannsdominert tidligere, og at det var vanskelig for jenter å få innpass.

— Det er jo ikke rart dere ble single?

— He he, nei, men nå må jentene bare komme, oppfordrer Atle og flirer.

Bedre enn sitt rykte

Tror du fremdeles at biljard spilles i mørke, ølluktende buler, med sneipen hengende ut av munnviken, og at spillet kun blir avbrutt av enkelte slagsmål?

— Det er jo sånn det fremstilles i amerikanske filmer, men det er egentlig stikk motsatt, forsikrer Harald.

Her er den grønne filten byttet ut med rosa.

— Varemerket vårt. Jeg var så lei av den grønne filten, sier Harald, som har jobbet med biljard siden 1982, men som betror oss at han nesten aldri tar i en biljardkø.

— Spillet frister meg ikke. Men miljøet og samholdet er flott. Jeg er sikkert den eneste innehaveren av en biljardsalong som ikke spiller biljard, tror han.