SILJE MIDTTUN

— Bergen brannvesen er et av de beste i landet, men under spesielle omstendigheter i den tette trehusbebyggelsen har de et problem, sier de nybakte branningeniørene og forfatterne bak bacheloroppgaven, Håkon Laskemoen (24) fra Os, Pål Stian Dale (24) fra Loddefjord og Alexander Jensen (24) fra Trondheim.

De er nettopp ferdige med en treårig utdannelse i brannsikring ved Høyskolen Stord/Haugesund.

Bratt og tett

Tett trehusbebyggelse, bratt terreng, smale veier og lange, trange smug kombinert med mye vind gjør at Bergen har svært mange brannsmitteområder. Bergen brannvesen og byantikvaren har kartlagt 12 slike områder, med til sammen 2842 bygninger. Dette er også områder som det kan være vanskelig eller umulig å ta seg frem til med brannbiler.

Vågsbunnen, som er en del av middelalderbyen og har en rekke fredede hus, er et av brannsmitteområdene og fokus for bacheloroppgaven. Prosjektets hensikt var å finne den optimale løsningen for å hindre en større og ødeleggende brann her. Problemstillingen er formulert av Bergen brannvesen som også har vært ekstern veileder. Resultatet ble «Bergen skal ikke brenne» som er lagt ut på Bergen brannvesens hjemmesider.

Beboerne kan bidra

Rapporten foreslår at beboerne i de aktuelle områdene må involveres og inviteres på brannverndager og informasjonsmøter. Det pekes samtidig på at dette kan være vanskelig siden mange av dem er studenter og leietakere.

— Det er helt klart viktig at folk blir mer bevisste og tenker forebyggende. Da skal det mer til før det oppstår brann, sier Alexander Jensen.

Å holde det ryddig rundt husene, unngå synlig søppel og overfylte søppelspann er godt brannvern. Søppel og skrot kan være med på å spre brann og friste noen til å sette på ild. Rapporten anbefaler derfor innebygde søppelrom.

— Disse kan bygges brannsikre, de er ikke så synlige og kan utstyres med lås, forteller Pål Stian Dale.

De ferske branningeniørene mener også at det er en god idé å gi nytt liv til eldre tiders rodevern, der frivillige beboere deles inn i mindre grupper og kurses regelmessig. De kan da være støttespillere for brannvesen og politi i en større brann.

Kameraovervåking

Tidlig deteksjon, tidlig varsling og tidlig innsats er tre viktige stikkord for å unngå en storbrann. Rapporten foreslår varmekameraer som overvåker brannsmitteområdene. Disse er direkte koblet til brannsentralen og sender bilder hvis det oppstår brann.

Dermed kan brannvesenet komme tidlig av gårde, men ingeniørene peker på parkeringssituasjonen i Vågsbunnen som et problem når brannbilene må raskt frem. De legger et positivt ord inn for parkering under Skansedammen.

— Ut fra brannvernhensyn mener vi at det er fornuftig, sier Håkon Laskemoen.

For at slukkearbeidet skal komme i gang tidlig anbefaler rapporten også en cobraskjæreslukker. Apparatet skjærer seg gjennom tre, mur og betong med jernoksidpulver og slukker flammene med vann. Det lager et lite hull i en trevegg på to sekunder, benytter dette til å spyle inn vann, og hindrer samtidig at det kommer til mye oksygen.

Til slutt lanserer guttene en ny idé. Siden en bybrann og en skogbrann har likheter, mener de man bør utrede om et skogbrannhelikopter kan ha god effekt i en bybrann. Dette er branner som begge er svært ødeleggende og krever store mengder vann.

— Man må også finne ut hvilke konsekvenser det har for personsikkerheten og for bygningene, men det er verdt å se på, sier Alexander Jensen.

ØRJAN DEISZ (foto)