Mens justisminister Anders Andunsen (Frp) og statsminister Erna Solberg (H) i desember sto i Stortinget og beklaget at politidirektøren ikke hadde gjort jobben sin, pågikk det et intenst diplomatisk arbeid ved den norske ambassaden i Kabul.

Både den øverste ledelsen i Justisdepartementet og sjefene ved ambassaden i Kabul var involvert, ambassadøren inkludert. Bakgrunnen var den skarpe protesten som det afghanske utenriksdepartementet hadde sendt til ambassaden 2. november i fjor. I brevet fikk Norge klar beskjed om at afghanerne ikke kunne akseptere den sterke økningen som hadde vært i tallet på tvangsreturer den siste tiden.

Advarte Brende

Den afghanske protesten ble først kjent for offentligheten i forrige uke. Statssekretær Jøran Kallmyr (Frp) sa først at det norske embetsverket aldri hadde skjønt at protesten omhandlet tvangsreturer av barnefamilier spesielt. Også en tydelig trussel om å stenge grensene for alle slike tvangsreturer gikk Norge hus forbi — alt på grunn av en tvilsom oversettelse utført ved den norske ambassaden.

BT har sett deler av e-postkorrespondansen som har funnet sted mellom norske og afghanske myndigheter. Den viser at tross oversettelsestabben, ble brevet oppfattet som så alvorlig at det utløste betydelig aktivitet hos den migrasjonsansvarlige ved ambassaden i Kabul.

PRESIDENTMØTE: Utenriksminister Børge Brende (H) besøkte 8. november Afghanistans nye president Ashraf Ghani (til h.) i presidentpalasset i Kabul.
ANNE MARTE VESTBAKKE, NTB SCANPIX

I en e-post til departementene for utenriks og justis skriver han at han er usikker på hvordan brevet skal tolkes, men peker på at «flere ulike personer» i afghansk UD «har uttrykt misnøye med det høye antallet returer den siste tiden».Han kommer også med en klar advarsel til utenriksminister Børge Brende, som var ventet på offisielt besøk til Kabul to dager senere: «Ambassaden ser (...) ikke bort fra at temaet kan komme opp i forbindelse med utenriksminister Brendes nært forestående samtale med sin afghanske motpart», heter det i brevet.

Annerledes protest

Ifølge UD tok afghanerne aldri opp den norske returpolitikken med Brende da han møtte den politiske toppledelsen i Kabul 8. november i fjor. Men for diplomatene ved ambassaden var hodebryet ikke over.

Mens statssekretær Jøran Kallmyr (Frp) har vært opptatt av å få frem at også land som Sverige og Storbritannia fikk lignende protester i fjor høst, tegner korrespondansen mellom ambassaden og Justisdepartementets embetsverk et annet bilde: «Noten som ble sendt til Norge skiller seg med det ut både ved innhold, og ved at det er en viss substans i kritikken av oss — nemlig økningen i volum, som jo er en realitet», skriver migrasjonsattacheen hjem til departementet 20. november.

Returmuligheten som åpnet seg

Ti dager senere ringer protokollavdelingen i afghansk UD til ambassaden i Kabul. De vil ha et møte for å protestere mot det de mener er for mange tvangsreturer fra Norge.

Frykt for dårlig sikkerhet gjør at nordmennene må avlyse møtet. De våger ikke å dra til ministeriet som avtalt.

Ikke noe av denne informasjonen ble delt med kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget før jul. Det eneste justisministeren og statsministeren fant grunn til å nevne for Stortinget, var at det var blitt mulig å returnere barnefamilier til Afghanistan og Nigeria.

«Det har de siste årene ikke vært mulig å returnere til disse to landene med tvang. Det har nå blitt mulig, og derfor har man gjort det», sa Solberg i Stortingets spørretime 14. januar i år.

I høringen fredag vil det bli et tema om denne åpningen var like reell som Anundsen og Solberg har fremstilt det.