Trygve Berge står i spissen for flere tidligere bybanesjåfører, og noen som fremdeles jobber for Fjord 1 Partner. Sammen vil de fortelle om hvordan det er å jobbe som bybanesjåfør, men bare Trygve Berge vil gå ut med fullt navn.

— Dette var drømmejobben, å kjøre på skinner her hjemme i Bergen. Jeg skulle bli pensjonist med dette, sier Berge.

Slik gikk det ikke. Etter uenighet med ledelsen om ansettelsesforhold og vaktliste, leverte han sin oppsigelse. Trygve Berge er ferdig som bybanefører, og trives godt i ny jobb.

Farligst for fotgjengere

Selv opplevde han at bremsene sviktet på vei inn til holdeplassen på Paradis. Magnetskinnebremsen, et alternativt bremsesystem for vognene, slo seg på.

— Man kan ikke kjøre med magnetskinnebremse med passasjerer særlig lenge. Det var bremseproblemer med vognene da jeg jobbet der, og ifølge dem jeg kjenner som ennå jobber som bybaneførere, er det problemer fremdeles.

Selve vognene anser han som trygge, og skulle man krasje er passasjerene tryggere om bord i Bybanen enn på en buss, mener den tidligere bybanesjåførene.

— Når bremsene ikke fungerer som de skal blir det farlig for fotgjengere og bilister, sier Berge.

— Dette skulle vært tatt tak i for lenge siden.

Får standardsvar

I Fjord 1 Partners egne avviksskjema, dokumenter BT har fått se på, er det registrert flere tilfeller der bremsene ikke fungerer som de skal. Dette er avvik vognførerne selv registrerer.

I de fleste tilfellene ble avgangene innstilt, men i noen av rapportene kommer det frem at vognen fortsetter å kjøre fordi det ikke finnes andre å sette inn, eller at vognen har samme feil etter å ha vært på verksted.

I tillegg til feil på bremser har vognførerne rapportert inn flere andre ting, særlig problemer med dugg på vinduene og med sambandet mellom vognene.

Tillitsvalgt for Fagforbundets vognførere, Peter Wrobel, er godt kjent med at ulike problemer er blitt rapportert inn.

— Problemet med denne rapporteringen er at vi ikke vet hva som skjer etter vi melder feil inn. De fleste gangene får vi bare vognen igjen med samme feil. Standardsvaret vi får er at de vet om feilen, men at vi bare skal restarte vognen, sier Wrobel.

Han presiserer imidlertid at ingen vognførere vil kjøre vogner som de mener utgjør en fare for passasjerer.

Vil undersøke nærmere

Jernbanevirksomheter er pliktig til å innrapportere alle hendelser eller tilstander som kan ha betydning for sikkerheten til Statens jernbanetilsyn.

Likevel har ikke Jernbanetilsynet fått noen rapporter fra Bybanen som går på at bremsesystem ikke har virket som de skal.

— Bremseproblemer går helt klart inn under en hendelse vi vil ha melding om, sier direktør i tilsynet, Erik Ø. Reiersøl-Johnsen.

Han vil ikke uttale seg om alvorligheten av tilfellene BT har fått kjennskap til, fordi han ikke vet hvilke vurderinger de ansvarlige har gjort i de aktuelle tilfellene.

— Generelt er det slik at bremsene skal virke. De brukes jo stort sett til å få kontroll over kjøretøyet, sier Johnsen.

Jernbanetilsynet gjennomførte et tilsyn med Bybanen AS i mars i år. Problemet med bremser var ikke blant det som da ble undersøkt. Johnsen sier Jernbanetilsynet på bakgrunn av BTs henvendelse trolig kommer til å ta kontakt med Bybanen AS og Fjord 1 Partner for å undersøke dette nærmere.