TRUDE HAUG

— Folk er veldig begeistret, forteller Rita Enoksen, kokk og pensjonert lærer på yrkesskolen. Nå hjelper hun Bergen Kokkenes Mesterlaug med å pakke inn og grille makrell med crème fraîche. Det går i en faderlig fart. Køen er lang, og noen blir litt arge på journalisten som sinker køen med spørsmål.

— De er nok glade i laks mange, sier hun, men de liker makrell og, og sild, legger hun til.

— Ja, her har det gått unna fem kilo kryddersild på et blunk, forteller Håkon Reigstad, kjøkkensjef hos Grand Selskapslokaler og viseformann i Norges Kokkemesteres Landsforening. Det siste er viktig å få med, skjønner vi. Han skjærer på meget elegant kokkevis kryddersildfiletene i tynne skiver, carpaccio, som han kaller dem, og danderer med sjalottløk, friske urter, akevitt og olivenolje.

Røyken driver i teltet og kokkehattene stikker opp som hvite topper da vi lar oss sluse over i neste avdeling, fergen Skånevik.

Spise kråkeboller

— Så søt han er, sier en jente og mener den to år gamle småflekkete rødhaien som svømmer behendig mellom krabber, kamskjell og sjøstjerner i kummen som Akvariet har satt opp på dekket til Skånevik.

— Disse haiene har aldri spist noen, sier røkter Marius Kambestad fra Akvariet. Det vet han for de er født i Akvariet og er bare to år gamle.

— Vi kan spise nesten alt vi finner i sjøen. For eksempel går det godt an å spise kråkeboller. Det er bare å koke dem og spise rognen. Og så har vi to typer flyndrer her, forteller han.

— Den ene heter skrubbe og den andre lomre.

I en større kum svømmer det kveite, piggvar, steinbit og rødspette.

— Han har skarpe tenner, sier en liten gutt imponert og peker ned i vannet. Det er Haakon fra Birkebeiner barnehage som gjør sine vurderinger av fiskene i havet.

På vei ut får vi plutselig øye på noen små kokker som sitter ved et bord. De venter på at skattkisten deres skal bli ferdig grillet. Ingebjørg Moe i Eksportutvalget for fisk har full kontroll. De har invitert barn fra barnehager i byen, og nå sitter de og tegner fisk og venter på egenkomponert varm mat fra grillen.

- It's killing me

Disse råvarene er så fantastiske, it's killing me, sier Bruce Nelson fra Colorado i USA. Han reiser rundt i Danmark og Norge og har aldri opplevd noe sånt som det bøndene kan varte opp med på Bryggen. Han er tydelig begeistret. Nå skal han hjem om noen dager. Det går mot valg og han skal stemme på Kerry. Han viser oss en button.

Det er stor trengsel og full forbrødring mellom bymann og «stril» i dag. Hele Bryggen bortover, bak i Bryggestredet, i kriker og kroker. Det bugner av mat. Det klinger i mynt og rasler i sedler.

Best i stuetemperatur

Om vi ikke visste det før, så vet vi i hvert fall nå at det er stor forskjell i smaken på lynghonning og lindhonning, og at eldhusrøykt kjøttpølse pirrer smaksløkene på en helt annen måte enn vanlig pølse.

Ikke visste vi at gresskaret hokkaido som Sogn jord- og hagebruksskole har tatt med seg, og som er fra Japan, kan ligge som dekorasjon på kjøkkenbenken et halv år og så spises fordi det liker seg best i stuetemperatur.

Det kan nok ikke det nye eplet Nanna fra forsøksgarden på Njøs i Sogn, men de store og røde eplene ser ut til å trives bra i skålen der de ligger og frister om det skulle komme en passende adam forbi.

Nyhøstet hodekål og purreløk, dagferske egg og eple på flaske går det jo an å ta med seg hjem. I tillegg til hvit og brun geitost fra Undredal, marinert gravlaks med einebær og dill, og på tampen et nysvidd smalahove fra Voss. For å nevne noe.

All geitosten er solgt, borte vekk, sier budeie Andrea Karner fra Undredal. Nå er det den hvite som forsvinner bit for bit.

Søtt, salt, surt og bittert

I Gapetitten står verdensmester i kokkekunst fra 2003, Charles Tjessem, og tar imot barn som skal få prøve de fire grunnleggende smakene salt, søtt, surt og bittert. Etterpå får de komponere seg en pizza og tegne mens de venter på at det skal steke. Foreldrene får ikke være med. De står utenfor teltet og observerer.

Barna smaker på alt, forteller Sølvi Janne Nilsen, kokk hos Tine Meierier.

— Det er mange barn som liker Norzola-ost, mange flere enn en skulle tro.

— Jeg liker best det med sukker, sier Tarjei, som sammen med kameraten Klaus smaker og lager pizza med sindig ro. De har smakt gelé, kaffe med melk, sitron, yoghurt og mye annet rart. De synes det ar gøy, sier de, og det ser ut som de trives.

Dynamikk og letthet

Drillene spinner så flisene spretter omkring studentene fra Designlinjen på Kunsthøskolen. De står midt inne i et kunstverk av tre, som ser ut til å slynge seg omkring dem i en gjentakende sirkelbevegelse. Det er vegger og tak som også skal utgjøre rom og møbler, forklarer professor Petter Bergerud fra Rom-avdelingen på Høgskolen. Sammen med Dave Vikøren fra Møbel, står han i spissen for dette prosjektet. De tok utfordringen fra av landbruksavdelingen hos Fylkesmannen om å lage et rom og interiør i tre. Gi oss 2,5 kilometer spiler, sa de. Og nå er de i gang. I dag står resultatet klart, dersom de har klart å disponere tiden og bli ferdig. Det er dynamikk og letthet over prosjektet, det kan vi bekrefte, og det var mange nysgjerrige og spørrende tilskuere i Bryggestredet i går.

GAPETITT. Klaus Holst (8) (t.v.) og Tarjei Halland Krüger (6) fikk smake både salt, søtt, surt og bittert på Bryggen i går. De tar det med sindighet og ro.<p/>FOTO: TOR HØVIK
BAKRONG. Da heite tøpte, og fremme er det framrong og bak bakrong, slår Geir Sebjørnsen fra Dampen amatørteater fast på øygardsdialekt da han opptrådte for Bønder i byd'n i går.<p/>FOTO: TOR HØVIK
MARTE OG MARTHE. De er raske med drillen, Marte Isachsen og Marthe Skaale Johansen fra Designlinjen på Kunsthøgskolen når det bygger luftige rom i tre.<p/>FOTO: TOR HØVIK