I et bredt forlik, som regjeringspartiene tok initiativ til, og der alle stortingspartiene er med, kommer også foreldrenes rolle i oppdragelse av egne barn klarere fram.

Dette var et krav fra Kristelig Folkeparti, Høyre og Fremskrittspartiet for at det i det hele tatt skulle bli noe forlik.

Les også:

Human-Etisk Forbund skuffet over forlik

Regjeringspartiene mener dette er uproblematisk. De sier at den kristne formålsparagrafen er fjernet og erstattet med en livssynsnøytral formålsparagraf som bygger på felles verdier og på menneskerettighetene.

– Det har vært et krevende arbeid å komme til enighet, men alle partier var enige om at vi skulle lage en formålsparagraf som både var god for skolen og som kan virke over tid. Alle var opptatt av å bli enig, alle har måttet gi og ta, men vi er veldig godt fornøyd med resultatet, sier lederen i Stortingets utdanningskomité, Ine Eriksen Søreide (H).

Glad statsråd

– Jeg er en veldig glad mann i dag fordi vi har kvittet skolen med en antikvitet og gitt den en moderne formålsparagraf. Nå har vi fått en livssynsnøytral formålsparagraf som bygger på menneskerettighetene og felles verdier som kommer til uttrykk i den kristne og humanistiske tradisjonen og i ulike religioner og livssyn, sier utdanningsminister Bård Vegar Solhjell (SV)

Han er fornøyd med at det er enighet om en ny paragraf som erstatter splittelse gjennom mange år med samling.

– Ikke til en bestemt tro

Den gamle formålsparagrafen forpliktet skolene til å gi elevene en kristen oppdragelse. Den sa blant annet at grunnskolen i samarbeid og forståelse med hjemmet skal hjelpe til med å gi elevene en kristen og moralsk oppdragelse.

Den nye paragrafen legger vekt på at skolen skal bygge på noen felles grunnverdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon og verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn, og som er forankret i menneskerettighetene.

– Det er et viktig prinsipielt gjennombrudd at Stortinget nå slår fast at skolen ikke lenger skal oppdra barna til en bestemt tro. I stedet har vi fått et inkluderende grunnlag for opplæringen som bygger på de verdiene vi har felles, uavhengig av tro, sier Lena Jensen (SV).

Tydeligere verdiforankring

H, KrF og Frp gleder seg over at meldingen har fått det de kaller en «tydelig verdiforankring».

– For det første har vi ønsket oss en tydeliggjøring av foreldrerollene og skolens samarbeid med hjemmet. For det andre har vi ønsket at formålet skulle ha en tydeligere verdiforankring enn det som lå i regjeringens forslag. Når vi har fått gjennomslag for dette, er det klart vi er fornøyd, sier Eriksen Søreide.

Dagrun Eriksen (KrF) mener at formålsparagrafen bør være med på å skape ro i skolen.

– I sak etter sak er det skapt uro og usikkerhet om hvilken plass den kristne kulturarven skal ha i samfunnet. Stortinget har tatt jobben med å bestemme hvilken formålsparagraf vi skal ha og slått fast at den skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon. Det står det respekt av, sier hun.

Elevene sier nei

Elevorganisasjonen mener at den nye formålsparagrafen ikke endrer det som skulle endres.

Organisasjonen mener at den kristen arven og tradisjonen fortsatt vil dominere.

– Dette er ikke en livssynsnøytral formålsparagraf, konstaterer leder Håvard Vederhus i en pressemelding.

Hva synes du om den nye formålsparagrafen? Si din mening i kommentarfeltet!

FORLIK: Den nye formålsparagrafen har sterkere vekt på kristne og humanistiske verdier enn det regjeringen foreslo.
Silje Katrine Robinson
FORNØYDE: Forliket ble presentert i Stortinget torsdag av bl.a. Dagrun Eriksen (KrF) (tv) og Ine Marie Eriksen Søreide (H).
Holm, Morten
EN GLAD MANN: - Vi har kvittet skolen med en antikvitet, sier kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell var også med å presentere forliket.
Holm, Morten