• Forestillingen om at vi er et skandinavisk likestillingsparadis, er kanskje det største hinderet for reell kjønnsbalanse i Norge, sier professor i sosiologi ved Universitetet i Bergen, Kari Wærness

Ved Universitetet i Bergen er kvinneandelen blant stipendiatene 51 prosent. Stort mye nærmere en kjønnsbalanse er det ikke mulig å komme. Også blant postdoktorandene er andelen kvinner relativt høy, på 43 prosent. Så skjer det noe.

Velger bort universitetet

Blant professorene er nemlig kvinneandelen på skarve 16 prosent. Selv hvis annenhver nyansettelse i professorater fremover blir kvinner, vil det ikke være balanse mellom kjønnene før om 35 år.

Samtidig går andelen kvinner blant postdoktorene ned. Andelen kvinner som fullfører doktorgraden har falt med over 27 prosent de siste fem årene. Fra Norges forskningsråd rapporteres det om en «undersøking» av kvinner til midler fra Norges forskningsråd.

Kvinnene velger rett og slett bort universitetet som karrierevei, mener de to professorene.

— De er ikke villige til å velge bort privatlivet. For menn er det fortsatt prestisje å være «gift» med jobben, sier professor og leder for Senter for kvinne- og kjønnsforskning ved UiB, Ellen Mortensen.

— En kvinne som får to barn er borte fra jobben i 3-4 år. Etter det andre barnet skal hun konkurrere med enn mann på samme alder, som ikke har vært borte fra forskningen. En mann som har hatt en større vitenskapelig produksjon. Hvem tror du de ansetter?, spør Mortensen.

Kvotering av menn

— Universitetene må oppdage at de ikke er så attraktive. At de taper i konkurransen om de beste talentene, og da taper Norge som kunnskapsnasjon, sier Kari Wærness.

Hun og Mortensen har begge lest BTs artikler om kvinnenes «fremmarsj» på skole og universiteter med interesse.

— Det er veldig bekymringsfullt at guttene sakker akterut, og dette skjer ikke bare i Norge. Det er en europeisk trend at guttene velger bort utdanning, sier Kari Wærness.

I en verden i veldig rask endring, kan det se ut som om kvinner takler omstilling bedre enn menn, mener de to, og viser til at man ved enkelte prestisjeuniversiteter i USA nå har begynt å snakke om radikal kjønnskvotering andre veien. Altså radikal kvotering av menn.

— Det har vært diskutert rundt opptaket til medisin i Norge, sier Mortensen.

— Tidligere ble det sagt at matematikk og fysikk passet bedre til den mannlige hjernen. Men nå ser vi at jentene ikke bare gjør det like bra i disse fagene, men bedre, sier Mortensen og Wærness.

— Dermed er nok også menn mer villig til å diskutere likestilling og kjønnsbalanse på en annen måte enn før. Det er bra.

LANGT FRA PARADISET: Forestillingen om at vi er et skandinavisk likestillingsparadis, er kanskje det største hinderet for reell kjønnsbalanse i Norge, mener professor i sosiologi ved Universitetet i Bergen, Kari Wærness.ARKIVFOTO