• Kan vi gå til rommet mitt, spør Trond Berg. Han får et nikk fra fengselssjef Chuda Mani Sharma, og loser oss opp trappen i bygning nummer fire.

Berg bøyer sin to meter lange kropp under en portal, og legger seg på madrassen på gulvet. Resten av det 15-20 kvadratmeter store rommet er dekket av sengematter. Veggene er tildekket av fangenes klær i alle farger.

En buegang lenger inne fører inn til et like stort cellerom.

Aids-smitte – Vi får gå fritt omkring i fengselsområdet. Så ikke skriv at jeg har det forferdelig, eller vil dø i fengselet. Det er ikke så verst, bortsett fra at toalettene er båser med hull i gulvet. Andre fanger har vist hvilke toaletter jeg bør ligge unna. Det er aids-smitte og risiko for andre farlige sykdommer, sier Trond Berg.

Ledelsen i Bhadra-fengselet tillater Bergens Tidende å følge med på en runde innenfor murene.

Det er en uvirkelig følelse å traske rundt med penn og papir blant de ni murbygningene i den snart 90 år gamle fengselsbyen. Det er et eneste stort kollektiv, tilsynelatende av typen du kan oppleve som backpacker på primitiv budsjettferie. Lukten av fremmed mat og lyden av sprakende gassbrennere følger oss. Fengselet er landets eldste og største, og huser for tiden 503 innsatte.

Mange venter på rettssaken sin, noen skal ha ventet i flere år. Det er flere barn under 12-årsalderen, som får skolegang mens foreldre soner.

Pengemaskin – Jeg får 15 rupier (2 kroner, red.anm.) hver dag til å handle grønnsaker, og har begynt å lage min egen mat, sier Berg.

I møte med følget på syv stykker spretter fanger på beina, setter håndflatene sammen og hilser fengselssjefen med «namasté» (god dag). God oppførsel kan halvere soningstiden. Vi går innom systuen, biblioteket, tv-stuen, skolen og volleyballbanen.

– For mange av de innsatte er jeg en «pengemaskin». Mange vil invitere meg på te, sier Berg.

Flere av fangene vet at han tror på kristendommens Gud. Men det har ikke skapt noen problemer. Tvert imot har flere spurt om den lange hvite mannen kan be til Gud for dem.