NOEN GANGER når lille Alexandra Marie leker, rister toåringen hardt i bamsen eller dukken mens hun med ekte medfølelse i stemmen sier «stakkars deg, kor sjøsyk du er!». Selv er jentungen lykkelig forskånet for kvalmefornemmelser når hun er ute på bøljan blå. Det er imidlertid ikke hennes mor.

— Jeg hadde aldri gått her i tolv år og vært sjøsyk hvis det ikke var for kjærligheten, sier Brit Anita Seidl med ettertrykk. Ingen erter kapteinsfruen for at hun nesten konstant er kvalm om bord. Selv klarer Brit Anita faktisk å se humoristisk på det.

Ektemannen Marcus Albert Seidl traff Brit Anita fra Hardanger da hun var byssejente på «Statsraaden» til Hamburg.

— Marc var den første jeg så da jeg kom om bord. Han satt på dekk og sydde seil. Jeg syntes han var utrolig flott. Det var skikkelig forelskelse, forteller Brit Anita.

— For begge to?

— Får nå håpe det! Men det var mest jeg som la frempå, konstaterer hun.

Da de møttes, var Marcus Albert Seidl førstestyrmann om bord på «Statsraad Lehmkuhl». Siden 1994 har han vært kaptein på Bergens store stolthet.

FØRSTE GANG datteren Alexandra Marie mønstret på, var hun godt og vel tre uker gammel. Da hun var ett år, kunne jentungen navnene på hele mannskapet på 22 personer.

På oppfordring fra bestemor teller Alexandra Marie til ti på spansk, engelsk og tysk. Hun ramser opp navn på ulike typer seil, og siterer tyske barneregler i raskt tempo.

Mamma løfter toåringen opp i den spesialsydde barnekøyen som er festet med tjukke rep i taket. Familien på tre bor på en liten lugar som er omtrent fem kvadratmeter. Noen av lekene har Alexandra Marie oppi sengen. Den duver dovent frem og tilbake når den lille jenten tråkker rundt i den.

- «STATSRAAD LEHMKUHL» er mer hjemmet vårt enn huset vi har i Sandviken. Brit Anita og jeg er vant til et forhold der vi bare har noen få timer for oss selv om kvelden. Jobben kommer først nesten uansett, det er også en forutsetning for å ha familien med, forklarer Marcus Albert Seidl.

Han er født i Vancouver i Canada. Da Marc var liten, tok hans foreldre med sine fire små barn på seilas i Stillehavet. Faren hadde selv bygget seilbåten som familien dro rundt med fra sted til sted.

Da foreldrene senere ble skilt, flyttet Marc og broren David med sin far til Kristiansund. Der hadde faren kjøpt hardangerjakten «Moder» som han bygde om i to år før han tok guttene med på seiltur i Europa, Karibia og USA. Bortsett fra da Marc gikk i 1. og 2. klasse i Kristiansund, hadde han ikke gått på vanlig skole før han tok styrmannsskolen.

— Mens vi seilte, jobbet min far med ulike oppdrag for filmbransjen. I noen filmer var vi statister. Vi levde fra hånd til munn. For dem som jobbet hos min far på seilskuten, var det en forutsetning at de kunne undervise min bror og meg. Vi lærte det vi skulle, lek ble ansett som bortkastet tid, forteller Marcus Albert Seidl og smiler litt ved tanken.

DEN UTRADISJONELLE oppveksten han har fått, opplever Marc som svært positiv.

— Jeg har ingen betenkeligheter i forhold til Alexandra Marie heller, jeg ser jo at hun trives. Mannskapet synes tilværelsen blir hjemmekoselig når hun er med, vi er også veldig vâre for at det ikke skal bli noe problem for andre at vi har datteren vår med oss, presiserer Marc.

Konen Brit Anita forteller at hun er glad og ydmyk for at hun og datteren får anledning til å være med på tokt med «Statsraaden». Alexandra Marie har foreløpig tilbrakt halve livet sitt om bord i seilskuten.

— Jeg sa opp stillingen min i fjor, det er nytteløst for meg å jobbe når Alexandra Marie er med. Nå går jeg bare rundt og putler med litt vasking og messingpuss. Vi er ingen A4-familie, vi er ikke så opptatt av faste tider og slikt. Datteren vår blir tatt veldig godt vare på av mannskapet, utdyper Brit Anita.

At lugaren er knøttliten og tiden sammen med ektemannen er sterkt preget av jobben hans, plager henne overhodet ikke.

— Vi har en seng, god mat og kjærligheten til hverandre. Da er det ikke så mye mer man trenger. Marc setter også stor pris på at vi er med ham, sier Brit Anita.

NÅR LILLE Alexandra Marie skal ta på seg skoene, bruker jentungen betegnelsene «styrbord fot» og «babord fot». Toåringen mangler ikke akkurat stimuli, daglig har hun 23 voksne menn til bords som hun kan konversere med slik hun finner det for godt. Det lyshårede sjarmtrollet er maskot om bord.

— Det blir nok ingen enkel oppgave å få Marc til å gå i land en gang. Han hadde omtrent ikke bodd i hus før han traff meg. Broren hans, David, er overstyrmann på «Statsraaden», og min bror og mor har også jobbet her. Selv kjenner jeg rastløsheten i kroppen når vi bor i huset vårt. Det er kjekt å ha folk rundt seg, vi er også omgangsvenner privat, forteller Brit Anita.

Kapteinen på «Statsraad Lehmkuhl» har derimot ingen planer om å gå i land. Når Alexandra Marie om noen år skal begynne på skolen, regner han med å ha en turnus slik at han er om bord i to måneder og på land i en måned. Brit Anita må nok fremdeles regne med å være kvalm noen år til.

HJEMME: To år gamle Alexandra Marie har tilbrakt halve livet om bord på «Statsraad Lehmkuhl» sammen med mamma Brit Anita og pappa Marcus Albert Seidl. <p/>Foto: KNUT EGIL WANG