— Tidligere i dag kom vi over store mengder boss ved siden av et bosspann ved kinoen. Her var det både mat, klær og toalettartikler. Egentlig har det vært ganske bra i det siste, men dette var utenom det vanlige, sier Kjell Karlson. Han er i gang med dagens andre runde for å sjekke om byens huseiere klarer å holde byen ren. Nå går turen ut mot Skottegaten.

Over 6000 forelegg

Medregnet at gebyret for forsøpling gikk fra 500 til 1000 kroner 1. juli 2012, med mulighet til ytterligere forhøyelse til 1500 kroner ved gjentatt forsøpling, har bergensere betalt inn over 3,5 millioner kroner siden bosspolitiet startet å utstede forelegg i 2007. Dette tilsvarer 6525 forelegg for forsøpling i samme tidsperiode.

Tidligere var det kommunale vektere, i form av ansatte i Samferdselsetaten, som patruljerte byens gater. I fjor fikk Parkeringsetaten, nå Trafikketaten, ansvar for å følge opp ordningen. Nå er det trafikkbetjentene og en heltidsansatt «bosspolitimann» som patruljerer og bøtelegger.

Det ser stort sett rent og pent ut i gatene på dagens ettermiddagsrunde, men i Strangebakken ligger flere poser strødd på bakken. Karlson fotograferer bosspannet og området rundt før han tar et bilde av gårds- og bruksnummeret.

— Dersom det er snakk om store ting som sofaer og kjøleskap, får huseier en advarsel og en beskjed om at det skal være ryddig innen neste dag. Men er det poser som inneholder matvarer, får de bot med en gang, sier Karlson.

PATRULJERER: Her er «bosspoliti» Kjell Karlson på bosspatrulje i 2007.
Knut Strand

Verstingen

Antall bossgebyr har gått gradvis nedover de siste to til tre årene, ifølge Karlson.

— Vi ser en positiv utvikling i arbeidet med å få en renere by, sier han.

Hittil i år har de utstedt omtrent 100 gebyr. 80 av disse har vært for boss, og 20 for glatte fortau. I 2012 var fordelingen omtrent den samme. Da fikk cirka 770 gebyr for søppel og cirka 230 fikk gebyr for snø eller is på fortau.

Bosspolitiet opererer i hele Bergen kommune, men ifølge Karlson er det et område som stikker seg ut som forsøplings-versting.

— Området som vi har vært mest opptatt av, og som har fått de fleste overtredelsene, er sentrumsområdet, sier han.

Vil gjerne slippe

Også BIR tar betalt for å holde Bergen ren og pen. De gir forsøplerne mulighet til å rydde opp selv først, men om det ikke skjer, sender de en regning pålydende 1950 kroner pluss moms til griseriets opphav. Prisen kan bli høyere om det er snakk om store mengder avfall.

— Når vi får beskjed om at det er forsøpling et sted, enten via kunder som ringer oss og gir beskjed, eller noen av våre egne oppdager dette, så rykker en av våre kontrollører ut til stedet. Vi prøver da å finne spor i bosset som kan fortelle oss hvem det er som har forsøplet. Finner vi dette så kontakter vi vedkommende og gir dem et par timer på å rydde opp. Mange vedkjenner seg bosset og kommer og rydder opp med en gang, forteller Mette Nygård Havre, kommunikasjonssjef i BIR.

Om de ikke får tak i den som har forsøplet, er det gjerne huseier som tar støyten.

— Men hvis det er slik at forsøplingen består av matavfall som er spredd utover eller diverse farlig avfall, så må vi rydde umiddelbart. Da sender vi regningen for opprydding til huseier etter at oppryddingen er gjort, sier Havre.

I 2012 sendte BIR ut 119 faktura for opprydning, tilsvarende en sum på 227.112 kroner.

— Dette er fakturaer vi veldig gjerne skulle sluppet å sende ut og avfall vi gjerne skulle sluppet å rydde opp. Men forsøpling er et stort problem. Ingen ønsker at sitt nærområde skal være forsøplet. Eneste måten vi kan få ordnet opp i dette på er at hver og en tar ansvar for sitt avfall og leverer det der de skal, sier Havre.

Bosspolitiet mener byen er i ferd med å bli renere. Enig?

bossgebyr.pdf