Nonnestien står det på skiltet, og assosiasjoner til det rene og jomfruelige flagrer forbi i hodet. Omtrent her får vi det første forvarselet. En bærepose som slår friskt mot fundamentet til nye Nygårdsbro. Festet i en plastsnor, som en munter gassballong i mai.

Vi runder en stake med en fet plastkveil, og snart bukter det seg svarte bossposer i grusen langs bredden av Store Lungegårdsvannet. De likner forvokste mordersnegler tidlig i sesongen.

Alkoholiker eller hippie

Så grisete kan det være, tenker vi og snubler nesten over en flaskehær som liksom står og svaier. Rødvin, Absolut vodka og store mengder Kalinka 22 med røde korker. Bak godt brukte bæreposer fra Coop, Lerøy og Meny. Nedbrytingen er begynt. Men som vi vet, det tar uendelig lang tid, med plast.

— Jeg tenkte at der var en litt våken alkoholiker, eller en avdanket hippie, som hadde gjort dette her, sier Atle Bakken. Han er fra Oslo, og har gått denne turen i flere dager nå da han er på en ukes ferie i Bergen på besøk til kjæresten.

— Jeg har sett det de siste dagene. Det forandrer seg. Nå er det kommet fargede klesklyper i trærne der borte. Han peker mot gamle Nygårds bro. Det er nok søppel satt i system det vi ser her, mener han.

Sto ikke slik i går

Og det tror de andre som passerer også. - Kalinkaflaskene husker jeg fra mine yngre dager, sier Hege Stub. Hun rusler forbi sammen med Aud Mongstad og tror at bossansamlingen er tillaget. Den er for systematisk.

— Først trodde vi at det var en alkoholiker som var gått amok, ler de og rusler videre.

— Flaskene sto ikke slik i går. Margit Hammer bor på Møhlenpris og har turveien sin langs Nonnestien. Hun synes ikke det ser fint ut med bosset. Det minner henne som noe av det andre som en kan se rundt omkring i byen. Hun tror det kan være kunststudenter som står bak.

Det tror mannens som sykler forbi også. - Er det et kunstverk dette her da? roper han.

Bosskunsten ryddes

Det bekrefter kunststudent Anette Krogstad som står bak kunsten. Til å begynne med tenkte hun at hun skulle ta fatt i linjene og karakteren på stedet, men etter hvert som hun har møtt reaksjonene fra folk som går forbi, er hun blitt mer opptatt av miljøtanken.

Hun forteller at en dame har sagt at hun vil fjerne bosset dersom Anette ikke gir beskjed om hva dette er. Så i dag skal hun bort og sette opp en lapp om kunsprosjektet.

Neste fredag fjernes bosskunsten.

— Jeg skal ta det bort, lover hun. Selv om hun mener at hun i prinsippet bare kan hive det tilbake i veikanten der hun fant det.

— Det var vanvittig mye søppel på en så kort strekning. Og sånn er det mange steder i byen, sier hun.

Men hva med resten? Det var for eksempel en sann bosshaug utenfor Linjegodsterminalen da vi passerte like etterpå. Her hang bosset til og med i trærne.