Ikke alle har fleksitid på arbeidsplassen. Bosko Djurasovic tar finpussen på det siste Volkswagen-kjøretøyet før han, nøyaktig klokken 16.30, fysisk stempler seg ut av bilverkstedet Din Bil utenfor Stockholm. 62-åringen holder seg uforskammet bra, men han jobber ikke like raskt som da han ble ansatt for 40 siden. Han er usikker på hva fagforeningen faktisk kan hjelpe ham med, men synes likevel det er trygt å være en del av fellesskapet.

— Det er mest for å være solidarisk. Mange melder seg ut fordi det er for dyrt. Det tør ikke jeg. Man vet jo aldri hva som skjer, sier Djurasovic.

Her på arbeidsplassen i Bromma er rundt 60 prosent av staben organisert gjennom IF Metall, som er ett av de største forbundene under LO-paraplyen i Sverige. De var nemlig langt flere medlemmer før. På landsbasis er organisasjonsgraden i fagforeninger 70 prosent, mens det var 80 prosent før regjeringsskiftet i 2006.

Bilmekaniker Bosko Djurasovic synes fortsatt det er litt trygt å være medlem av fagforeningen.
Anders Minge
Arbeidsminister Hillevi Engstrøm mener LO må gjøre seg mer relevante. Hennes norske kollega, Anniken Huitfeldt, til venstre.
Anders Minge
Den svenske LO-lederen Karl-Petter Thorwaldsson snakker <em>ikke </em>med statsministeren.
Anders Minge
Fagforeningslederen Carl Magnus Lindstrøm – kommer aldri til å svikte Socialdemokraterna.
Anders Minge
Arbeidsministerne i Norge og Sverige–Anniken Huitfeldt og Hillevi Engstrøm.
Anders Minge
Mekaniker Bosko Djurasovic synes fortsatt det er litt trygt å være medlem av fagforeningen.
ANDERS MINGE

Da høyrepartiet Moderaterna kom til makten, endret de flere av ordningene som gjorde det lønnsomt å være fagorganisert. De fjernet skattefradraget for fagforeningskontingenten. De justerte også prisen på arbeidsløshetskassen – slik at det ble dyrere for de gruppene som hadde størst risiko for å bli arbeidsledig.

Har mistet makt

— I gjennomsnitt fikk en vanlig arbeider 250 kroner ekstra i utgifter pr. måned. Derfor mistet vi 330.000 medlemmer i løpet av de første 18 månedene med Moderaternas regjering. Makten vår er selvfølgelig alvorlig svekket, sier den svenske LO-lederen Karl-Petter Thorwaldsson.

Vi møter ham på en arbeidslivskonferanse i Stockholm. Tema er arbeidsløs ungdom i Norden. Derfor er Jens Stoltenberg på plass. Danskenes Helle Thorning-Schmidt også, sammen med Sveriges statsminister Fredrik Reinfeldt. De er på podiet alle sammen i dag. Etterpå står landenes arbeidsministere for tur. Den svenske LO-sjefen sitter imidlertid i salen.

— Vi skulle egentlig ha en større rolle her, men det er nok helt bevisst fra regjeringens side at de ikke ønsker å slippe oss til her, sier Thorwaldsson, som ikke akkurat er perlevenn med statsminister Reinfeldt. Han har ikke engang telefonnummeret hans. Etter at Thorwaldsson ble LO-leder for ett år siden har han riktignok møtt statsministeren to ganger – det er faktisk to flere enn den forrige LO-lederen opplevde i løpet av seks år.

— Jeg og Reinfeldt har i praksis ikke noe samarbeid, sier Thorwaldsson.

Statsrådens versjon

På bilverkstedet er arbeiderne ikke like enkle å skjønne seg på som før. Selv om mange er LO-medlemmer, stemmer de stadig oftere på andre partier enn Socialdemokraterna. Stemmegivningen ut ifra sosial klasse, er ikke like tydelig lenger. De typiske LO-yrkene er heller ikke de samme som før, og det er stadig flere medlemmer som har studert akademiske fag.

— Jeg stemte på Moderaterna sist og kommer til å gjøre det også denne gang, sier bilmekaniker Anders Jonsson på Volkswagen-verkstedet.

Moderaternas Hillevi Engstrøm er arbeidsminister i Sverige. Hun synes det er et stort problem, og særlig for LO selv, at de er så tett knyttet til et politisk parti, nemlig Socialdemokraterna.

— Jeg tror medlemmene ønsker å være med i en fagforening, ikke et politisk parti, sier Engstrøm.

LO vil stå friere

Fortsatt er båndene både i Norge og Sverige så tett at mange mener det er et problem. LO sponser Ap og Socialdemokraternas valgkamp med millioner av kroner. Videre er det LO-representanter i partienes sentralstyrer. Viktigst er nok likevel de mange formelle og uformelle møtene mellom de til enhver tid sittende toppene i LO og de sosialdemokratiske partiene.

Den svenske LO-sjefen forstår at noen reagerer på bindingene til Sossarna. Og etter at Thorwaldsson ble valgt til leder, har han også jobbet for at LO skal bli mer selvstendige. Han skryter av at han ofte kommer med utspill som ikke er godkjent av ledelsen i Socialdemokraterna.

— Politisk har vi mange av de samme målene som Sossarna. Uansett er det selvfølgelig viktig at LO også kan samarbeide godt også med borgerlige regjeringer, sier Thorwaldsson.

Mekanikere stemmer på alle

Fagforeningslederen på Volkswagen-verkstedet, Carl Magnus Lindstrøm, er en svoren sosialdemokrat som jobber på heltid med fagforeningsspørsmål. Han har liten forståelse for at flere av arbeiderne hans stemmer blått.

— Jeg kan ikke skjønne at de vil stemme på Moderaterna. De kaller seg "det nye arbetarpartiet", men i praksis vil de ikke samarbeide med fagbevegelsen, sier Lindstrøm. Han er ikke bare opptatt av at regjeringen i praksis har skrudd opp prisen på medlemskap, men også av at de har lagt ned arbeidsmiljøinstituttet som, ifølge Lindstrøm, var et viktig forskningsmiljø som kunne overvåke arbeidsforholdene.

Thailand eller LO?

Fagforeningslederen har vært aktiv så lenge han kan huske, og merker en holdningsendring blant arbeiderne på verkstedet.

— Det er vanskeligere å engasjere folk i dag. Mange bryr seg ikke lenger og ser ikke samme nytten, sier Lindstrøm. Han ser utviklingen som et tegn i tiden. Folk tenker på seg selv og jubler over lave skatter og mer penger til privat forbruk. Lindstrøm vurderer dette som fattige verdier, så lenge den offentlige sektoren ikke kan oppfylle innbyggerne fundamentale behov.

— Vi kan ikke bare ha individualister, men skal bygge et samfunn for alle. Da behøves en solidarisk innsats av oss, sier Lindstrøm. Fagforeningslederen mener rammene for demokrati på arbeidsplassen er blitt håpløse ettersom arbeiderne han jobber for må betale en halv månedslønn i året for å være medlemmer. Og forklaringen til mekaniker Anders Jonsson er illustrerende:

— Hvis det står mellom en tur til Thailand eller å være medlem av fagforeningen, skjønner jeg hva folk velger, sier bilmekanikeren.