Reisen starter, og tidlig burde vi forstått at det ikke ville gå så bra. Det startet allerede på flyet fra Bergen Til Oslo. Har du sett filmen Gremlins?

Du vet, denne filmen med en kosebamse av et dyr, som ikke tåler vann eller mat etter klokken 12. Vel, vi møtte noe slikt på flyet, to seter foran oss, mens det skrek «Hjelp, mamma, jeg vil ut!» kontinuerlig hele flyturen, til glede for resten av passasjerene

Vi overlevde i alle fall. Så var det to timers venting på Gardermoen, der vi ble vinket vekk av vaktene på grunn av ulovlig frisbee kasting, sannsynligvis et tiltak mot den nåværende terrorfaren.

Berlin neste

Vi fløy videre til Berlin, der ting ikke ble bedre. Bagasjen kom i tur og orden på rullebåndet. Til slutt satt Gunnbjørg der med en veldig stor klump i halsen. Sekken hennes var forsvunnet. Eivind ringte til en bekjent som bodde i Friedrichstrasse 11, og vi ble enige med en av de ansatte på flyplassen om at de kunne sende sekken til denne adressen hvis den ankom flyplassen.

Problemet var at det er fem forskjellige Friedrichstrasse 11 i Berlin. Noe som verken de i informasjonen på flyplassen, eller taxisjåførene kunne fortelle oss.

Dette fant vi selvfølgelig ikke ut før vi hadde vandret opp og ned feil Friedrichstrasse i fire timer. Vi dro da tilbake til flyplassen for å hente sekken, som hadde ankommet besudlet og mishandlet.

Ryggsekken var blitt igjen i Oslo for å bli ransaket av tollere. Etter dette dro vi nok en gang ned til downtown Berlin, for å finne et sted å sove, noe som vi i etterkant har funnet ut er det viktigste man gjør når man ankommer et nytt sted.

Etter å ha slått oss ned på vårt nye rom, som for øvrig var på fire kvadratmeter, fant vi en lokal bar, der vi drakk tre øl og to Fanta mens vi så Portugal vinne fortjent over Nederland.

Så startet togturen

Neste morgen var det rett til Praha, hovedstaden i Tsjekkia. I løpet av den fem timer lange togturen ble vi billettsjekket to ganger, og like før grensen til Tsjekkia kom det syv grensevakter med pistoler, køller og sure blikk. Vi spurte høflig om å få ta ett bilde. «KEINE FOTO! KEINE FOTO!»

Endelig ute av toget i Praha ble vi møtt av 11-12 gale tsjekkere. Accomodation! Accomodation! Grovt oversatt blir det: «BLI MED OSS!!! Vi gi dere et sted å bo mot at dere gir oss penger!!»

Bortført av gammel dame

Til slutt ble vi bortført av en søt gammel dame, som fungerte som guide, sikkerhetsvakt og bestemor. Hun fortalte oss ALT om byen Praha, mens hun elegant førte oss opp og ned rulletrapper, inn på tre forskjellige undergrunnsbaner og inn i et litt stort skummelt hus.

Vi fikk tildelt et fint rom, og alt var på stell. Vi skrev under på papirer og betalte, før vi endelig kunne sette oss ned på sengene våre og slappe av.

Tre minutter senere banket den gamle damen på døren vår. Hun sa at om vi ikke bodde her i to netter, måtte vi finne et annet sted å sove. Dette var et triks for at vi skulle betale mer, så vi sa at det gikk ikke. Vi fikk da pengene tilbake og den gamle damen dro oss med på en ny tur.

Etter en stund så vi en turistinformasjon og gikk bort dit. Sekunder senere var den gamle damen forsvunnet ...

Vi fant på egen hånd et sted å bo og en liten sjarmerende «typisk» tsjekkisk restaurant, som ikke serverte «typisk» tsjekkisk mat. Nå venter vi bare på at EM-finalen begynner. Det blir spennende. Gud være med oss.

EIVIND OG GUNNBJØRG

UNDERVEIS: Eivind og Gunnbjørg på toget på vei til Praha, fremdeles ved godt mot.<br/> FOTO: TOGPASSASJER
FOTVASK: Sånn foregår fotvask på et knøttlite hotellrom i Berlin. FOTO: EIVIND L. TOMREN