Forslaget om å endre husleieloven er en del av tiltaksplanen mot bostedsløshet.

— Hvert år blir nesten 12.000 begjært utkastet i Norge, og det er rundt 3000 som faktisk blir satt på gaten. Vi vil redusere dette tallet med minst 30 prosent. Da må sosialtjenesten komme tidligere inn, sier statssekretær Guri Størvold (Sp).

I den foreslåtte paragrafen heter det at når huseieren mener å ha rett til å kaste ut en leietaker «bør utleier varsle sosialtjenesten i kommunen om misligholdet».

Over hodet på leietaker

Høringsfristen for lovforslaget gikk ut 1. desember. Bergen kommune har uttalt seg stort sett positivt, men peker på at ikke alle ønsker å komme i kontakt med sosialkontoret. De kan nå få en henvendelse fra sosialtjenesten mot sin vilje.

— Det ønsker vi ikke. Vi vil tolke denne regelen slik at vi skal ha en villig bruker, og at sosialtjenesten skal gå varsomt frem, sier helsebyråd Trude Drevland.

Departementet har merket seg innvendingen, men mener det er et lite problem.

— Det er kanskje en kostnad vi må ta med dersom vi skal klare å hjelpe flere. De aller fleste som er i en slik situasjon trenger et godt råd eller oppfølging. Det er veldig mange gjengangere her, sier Størvold.

Hun sier at departementet vil informere huseierne om hvilken type tilfeller det er på sin plass å varsle sosialkontoret om.

I dag er det først når namsmannen er koblet inn og utkastelsen et faktum, at sosialkontoret blir involvert. Kommunen har plikt til å skaffe husløse en midlertidig bolig, men det er en dyr og dårlig løsning.

Bør-lov

Huseiernes Landsforbund er negative til lovendringen.

— Hvem sitt ansvar er det å bringe inn sosialkontoret? Vi frykter at byrden nå blir lagt over på private huseiere, sier advokat Anders Leisner i forbundet.

Han reagerer også på ordene «bør varsle». Departementet omtaler loven som en oppfordring til huseierne, ikke en plikt.

— I så fall skulle det stått «kan varsle», for å understreke at dette er en rett, ikke en plikt. Bør-lover er generelt en uting som skaper tolkningsproblemer, sier Leisner.

Han får støtte fra huseier Harry Fondenes i Hardy Eiendom.

— Det er vanskelig å få kastet ut folk i dag. Og når man har mange leietakere er det ikke så enkelt å ha oversikt over alles situasjon, sier Fondenes.

Selv er han i ferd med å trappe ned utleievirksomheten, fra å ha eid nesten hundre leiligheter. Han sier at han må kaste ut leietakere to-tre ganger i året.

Kaster ut 50 i året

Bergens desidert største huseier er det kommunale Bergen Bolig & Byfornyelse, som eier 2900 utleieleiligheter og 2000 omsorgsboliger (se faktaboks). Direktør Audun Øiestad er avventende, men positiv til den nye loven.

— Vi ser det som en fordel i forhold til våre beboere at sosialkontorene kan komme raskere inn i slike saker, sier han.

Øiestad anslår at det årlig er maks 50 utkastelser fra BBB sine leiligheter.

— Hver utkastelse er uønsket. I dag kan det balle på seg veldig mange ubetalte regninger før noe skjer, sier han.