I et spesiallaget rom i en leilighet i Fyllingsdalen er det et yrende liv. I 15 terrarier opp etter veggene holder «Morten» (33) rundt 30 eksotiske og ulovlige dyr av 12 ulike arter.

I tillegg passer han noen gresshopper og holder egenavlet reptilmat; bananfluer, ulike marker, skrukketroll og sirisser.

Her er det ikke mange mennesker som slipper inn. Andre reptilholdere på nettstedet som «Morten» administrerer omtaler ham som «Mr. Paranoid» og «Skyggen».

Påskeaften skrev BT om at det kan være opp mot 1000 ulovlige slanger og andre reptiler i Bergen. I følge «Morten» er det sannsynligvis mange flere.

Idealist

«Morten» sier han etter hvert mer holder dyrene på et idealistisk grunnlag, spesielt når det kommer til hans tolv madagassiske daggeckoer.

Disse er utrydningstruet, men «Morten» har et mål om å lage et grunnlag for avl, slik at han kan bidra til å holde blodlinjene rene for innavl.

En gang i fremtiden ser han for seg at dyrene kan slippes fri og formere seg vilt.

— Hvorfor kan ikke noen i land der reptiler er tillatt ta seg av oppdrett og utveksling av truede arter?

— Problemet er vel helst at det ikke er så mange ildsjeler der ute som er villig til å ta på seg et slik personlig ansvar. De tenker at noen andre får ta seg av det, sier 33-åringen.

Den største daggeckoen er blitt kresen. Den vil ikke ha sirissen «Morten» vifter foran snuten hans. Den har allerede fått litt snacks, og gjør seg til for fotografen. Men leopardgeckoen i naboterrariet lar seg ikke be to ganger.

Snapp! Den lille rosa tungen har på et blunk fanget godbiten.

— Hver gang det står om reptiler i media er det negativt. Det er nok av tullinger som har slanger fordi det skal være tøft, men ikke klarer å passe på dem. Jeg er gift og har fast jobb i et IT-firma. Det er dumt å bli kriminalisert for å drive med en hobby. Jeg føler meg ikke som en kriminell, sier han.

Stort reptilmiljø

— Det er mange tvilsomme personer som har en hund de ikke kan passe på. Hvorfor kan ikke da helt normale folk ha en øgle? Mange av disse dyrene er så enkle å holde at selv en tiåring hadde klart det, sier han.

Reptilmiljøet i Norge er stort.

— Reptiler er ikke bare for folk som syntes det er tøft. Når man hører om reptilhold i media handler det som oftest om at politiet har beslaglagt dårlig behandlete dyr hos narkomane. Vi er i et lukket miljø, og vi prøver å holde oss unna de som er på «feil side», sier han.

— Alle mulige folk har reptiler. Både jurister, kjente skuespillere, studenter, datanerder og butikkansatte. Vi vet også om folk i politiet som har slike dyr, men jo høyere opp i systemet man kommer, dess mer stille er det rundt det, sier «Morten».

Lever i frykt

Selv fikk han sin første øgle ved en tilfeldighet i 1994. Egentlig skulle han ha akvariefisker, men ble overtalt til å kjøpe en kameleon.

I dag er en 13 år gammel leopardgecko det dyret han har hatt lengst. Det pakistanske ørkendyret er konens favoritt.

Hun deler mannens fascinasjon for reptilene, men ekteparet er i konstant frykt for at uvedkommende skal oppdage dem.

— Da vi skulle selge den forrige leiligheten måtte vi kjøpe her og slette alle spor etter terrariene der før vi kunne få inn meglere og ha visning, forteller «Morten».

— Dyrene kom til Fyllingsdalen i nattens mulm og mørke og naboene vet ingenting, sier fruen.

Alle dyrene til tross, ett sted går grensen.

— I Hedmark skal det være en kar som holder en seks meter langs krokodille i møkkakjelleren til en nedlagt låve. Det må være det særeste tilfellet av reptilhold i Norge, mener «Morten».

POPULÆR LEO: Leopardgeckoen er blant de aller mest populære reptilene i Norge. De er så enkle å ha med å gjøre at selv en tiåring kan ha en, sier reptilelsker «Morten».
RUNE SÆVIG
PILEGIFTSFROSK: Dendrobates leucomelas er en liten krabat på 2,5 cm. De er vanlige å ha som kjæledyr i utlandet. Navnet har de fått fordi indianere brukte giften på ryggen deres til å smøre som bedøvelsesmiddel på pilene sine.
Sævig, Rune
UTRYDNINGSTRUET: Den store daggeckoen, opprinnelig fra Madagaskar, er utrydningstruet. En av grunnene til at Morten holder dyrene er for å avle dem frem slik at de en dag kan føres tilbake til den madagassiske naturen.
Sævig, Rune
MIDDAG: Hver uke havner rundt 500 bananfluer i magene til øgler og frosker. Fluene avles opp i colaflasker.
Sævig, Rune