Det mener statssekretær i Næringsdepartementet, Oluf Ulseth. Han gjør det klart at det er slutt på en politikk hvor industrien bare kan komme å be om penger til prosjekter eieren ikke vil finansiere selv.

— Vi har rett og slett ikke slike virkemidler lenger. Der finnes omstillingsmidler i regi av Kommunaldepartementet. Men de er rettet mot arbeidsmarkedstiltak, gjerne etter at bedrifter har gått over ende, sier Ulseth.

Har konkurransefortrinn

Han tror heller at Odda-samfunnet må satse på egne krefter og konkurransefortrinn.

— Vi lever i et samfunn der bredbånd og annen teknologi har redusert betydningen av geografisk avstand. Odda kan tilby lavere arbeidsgiveravgift, stabil og kompetent arbeidskraft og bedrifter som har lange erfaringer i internasjonale markeder. Med slike konkurransefortrinn bør det jo være mulig å lokke over bedrifter fra Østlandet, hvor kostnadsnivået og mangelen på arbeidskraft er svært presset, mener Ulseth.

— Hva med Akselsens forslag om å la for eksempel oljeselskaper gå inn med penger, mot at de får godskrevet de reduserte CO2 utslippene i Odda, når vi i 2005 får et regime med omsettelige utslippskvoter?

Ikke for sent å redde Odda

— Det har vært vurdert. Hovedproblemet er i hvilke grad vi her til lands skal forskuttere Kyoto-avtalen. Å åpne opp for slike virkemidler før vi har fått på plass et kvotesystem vil kunne skape retningslinjer som blir svært vanskelig å håndtere. Det vil også overraske meg om Akselsen klarer å hoste opp beløp i nærheten av 100 millioner kroner ved å forskuttere reduserte utslipp, mener Ulseth.

— Er du enig med økonomiprofessor Lars Mathiesen, som tidligere i vinter hevdet at det er for sent å redde industrisamfunnet Odda?

— Jeg er ikke så pessimistisk som Mathiesen. Jeg tror heller ikke løsningen for Odda er store, nye fabrikker. Det må i stedet legges til rette for at nye, små virksomheter kan dukke opp, og at bedrifter andre steder kan finne det interessant å etablere seg i Odda.