Noen titalls kilometer inn fra kysten ligger det såkalte «regnbeltet», der luftmassene med nedbør blir tvunget til værs av terrenget. Da får vi det meteorologene kaller orografisk nedbør, typisk for Vestlandet.

— Luftmassene blir løftet og avkjølt mot fjellene, særlig når det blåser fra vest, sier Arnstein Tjøstheim, meteorolog ved Vervarslinga på Vestlandet.

Når luftmassene kommer til lesiden av fjellene, synker de ned og oppvarmes. Dermed avtar også nedbøren.

— Det er også mindre fuktighet igjen i luften når den har kommet så langt inn, sier Tjøstheim.

Tørrest i Eidfjord

Regnbeltet gir til dels store utslags på nedbørsmålerne rundt om i Hordaland (se grafikk).

De tørreste kommunene er Fedje, ytterst på kysten, samt Eidfjord og Ullensvang i indre Hardanger. Alle tre ligger på rundt 1200-1300 millimeter nedbør årlig.

Det er omtrent en meter mindre regn enn bergenserne må tåle.

— Eidfjord får ofte litt føn-effekt, det ligger nede i en dal og det er mindre fuktighet i luften. Mens helt ute ved Fedje er landskapet flatere og skyene passerer over, sier Tjøstheim.

Regnleie bergensere trenger ikke flytte lenger til Sotra for å slippe unna med en halvmeter mindre regn årlig.

Våtest i Samnanger

I den andre enden av skalaen finner vi Samnanger, Modalen og Masfjorden. Der viser målerne nærmere tre meter regn i løpet av et gjennomsnittsår.

Og verre skal det bli.

Ifølge klimaforskerne er den langsiktige tendensen at det blir mer nedbør på Vestlandet grunnet global oppvarming.

I en rapport Storm laget for Bergen kommune i 2006, heter det at årlige nedbørsmengder i Bergen er ventet å øke med 20 prosent frem mot 2100.

Antall episoder med store nedbørsmengder vil fordobles, ifølge rapporten.

— Varmere luft gir mer nedbør. Det har vært mønsteret de siste ti årene, sa Tore Furevik, professor ved Bjerknessenteret, til bt.no forrige uke.