Men også i går var det mange som besøkte markedet. Handelen gikk godt for de fleste — enten de solgte syltetøy, ost, saft, hjortekjøtt, fårepølse eller andre lokale jordbruksprodukter.

Siste helgen i måneden er det marknadsdager i år, fredager og lørdager. Bare i desember blir markedet naturlig nok flyttet frem en helg.

De fleste vestlandsgardene er små og bratte, og melkeproduksjonen som de før var så avhengig av er ikke lenger særlig lønnsom. Mange har derfor solgt unna kvotene sine. Noen har satset på andre produkter.

Lokalt og godt

De som vil ha kvalitet er villige til å betale litt mer.

En av dem som solgte hjemmelaget saft på Vågsallmenningen i helgen var Daniel Muri fra Loen. Han dyrker to sorter bringebær på småbruket sitt. «Veten»-bærene bruker han til saft. Saften hans er rein vare, bare tilsatt sukker. Ikke noen ekle kjemiske stoffer her, nei! Utenom saftbærene dyrker han også dessertbærene «Glenn Ampel». I helgen solgte han varene sine sammen med datteren Linda, som bor i Fyllingsdalen.

Selv om han er pensjonist og kunne ligget på ryggen med god samvittighet, går han i skogen og hogger tømmer og selger ved som attåtnæring. Han og Astrid har nok å henge fingrene i på bruket sitt, vil vi tro. På saftflaskeetiketten kan vi se bilde av småbruket deres.

Tre dyktige hardinger

Vi traff også Marit Buttingsrud og Helga Byrkjeland fra Nøring bakeri i Hardanger. Marit bor i Øystese, men er oppvokst i Nord-Østerdalen. Helga er fra garden innerst i Steinsdalen i Norheimsund. Mer ekte harding er det knapt mulig å bli.

Sammen med Sigrun Løkken kjøpte de et lite bakeri i 2001. Der lager de tradisjonell gjestebordsmat. Mer ekte enn Hardangerkling - eller lefse som vi kaller det her i byen - kan det ikke bli. Slike herlige lefser er det flere som lager rundt på gardene på Vestlandet, selv kjenner vi en dyktig dame i Masfjorden.

De tre flittige kvinnene har også spesialisert seg på rips- og einebærgele, men ikke minst ramsløk på glass. Den plukker de «med livet som innsats» i bratte fjellet i Mundheim.

Tiden går fort i teltboden

— Dette markedet er en viktig salgskanal for oss, sier Marit. Hun er også med i arrangørstaben.

— Vi blir så godt mottatt her. Folk er hyggelige og vi får mange gode samtaler.

Marit har også vært i Oslo på tilsvarende salg. - Men det er ikke det samme, forteller hun.

Damene er både flinke og flittige, og får mye skryt. I helgen satte de ny fredagsrekord i omsetning.

I Lustrafjorden ligger et lite sted kalt Kroken. Herfra kommer Anne Lise Haukadal som vi også vekslet noen ord med i går. Hun solgte som det grein av, og hadde så vidt tid å snakke med oss.

Syltetøyet lager hun selv, selvsagt uten tilsetningsstoffer. Blåbær er noe av det mest sunne vi kan spise, påstår ekspertisen. Bærene har rikelig med antioksidanter, som er så bra for cellene i kroppen vår.

Hun selger økologisk eplejuice, rein vare eller med bringebær og blåbær. Hun plukker også einerbær og steinsopp, som hun tørker og selger på glass. Det gir en ekstra spiss på sausen til hjortekjøttet du kunne handle i en annen bod litt lenger borte.

SOMMEREN NÆRMER SEG: Fredag var det sol og godt og varmt, i går kom regnet en periode på formiddagen. Men handelen gikk likevel godt på Vågsallmenningen. Det populære markedet er kommet for å bli.

SAFT: Daniel Muri fra Loen dyrker bringebær og tapper sommeren på flaske.

TO HARDINGER: De er driftige og hyggelige, damene fra Hardanger.

SYLTETØY: Anne Lise Haukadal fra Luster har spesialisert seg på syltetøy av ekte sognebær. Kan det bli bedre?