Vi kjøpte noen croissanter på den første utekafeen vi fant, før vi fikk et siste glimt av Paris 50 meter under bakken da vi tok metroen til togstasjonen.

I Lonely Planet-boken vår, blant Nederland-sidene, fant vi en by som het Gouda. Riktig, akkurat som osten. Og ikke nok med det, neste dag var det ostemarked. Så vi hoppet på det første toget som skulle i den retningen, og noen togskift senere var vi fremme.

Goudaost og tresko

Det var tid for vår vanlige «finne et sted å bo»-tur, men vi lyktes ikke. Det begynte å bli sent, og vi gikk tilbake til togstasjonen der vi kunne leie sykler for en dyr penge. Gunnbjørg synes det var litt teit at ingen syklister i Nederland hadde på seg hjelm, men Eivind fant ut at det var fordi de var så erfarne syklister: Når de merker at de kommer til å falle, tar de av seg treskoene og dekker til hodet sitt. Der har vi noe å lære.

Vi fant etter hvert et sted å sove. Rom med minibar og vask — i klesskapet. Så har vi sett det og.

Neste dag blir alle klisjeer om Nederland bevist. Vi er klar for en spennende dag på det vi tror skal være et ekte gammeldags ostemarked. Men vi kommer oss aldri vekk fra turistfellene. Det ukentlige ostemarked eksisterer bare for å tiltrekke turister fra all verdens kriker og kroker. Flokker av japanere og amerikanere poserer foran kamera sammen med «ekte» nederlandske ostedamer mens de holder en «ekte» 25-kilos ost i armen. Før vi vet ordet av det kommer en ostedame og stiller seg ved siden av Eivind. Hvis ikke dette er et kodak-moment, så vet ikke vi.

I tillegg til osten fant vi også tresko i mange forskjellige størrelser, og som om ikke det var nok, fant vi ost formet som tresko.

Tour de Utrecht

Vi kom oss til slutt ut av byen med alle ostedamene og ostemennene, og dro videre til Utrecht, Nederlands fjerde største by. Der hadde vi noen av de fineste timene på hele turen. På sykkel.

Vi syklet ut av byen, og skulle egentlig finne noen fine skogsveier. Selvfølgelig klarte vi å sykle feil, men det var fortsatt veldig fint å sykle på smale grusveier mellom bondegårder, kuer, geiter og ekstremt mange kaniner. Kaniner er som den avskyelige snømannen (eller Yeti), det er helt umulig å ta bilder av dem.

Etter en finfin dag i Utrecht var det tid for å dra til Amsterdam. Her er folk som i lottoreklamen: Ikke helt som andre folk. Det er helt merkelig å vandre nedover gaten, og alt fra 15-åringer til 40-åringer går forbi med lange, hjemmelagde sigaretter med merkelig lukt, samtidig som litt kraftige, halvnakne kvinner vinker i vinduet ved siden av deg.

Eivind hadde lest om en pub som hadde over 200 øltyper. Den fant vi. Eivind moret seg ved å finne merkelige navn på ølkartet, som for eksempel: Judas, Satan og Bush. Mens Eivind prøvde øl fra ulike land, drakk Gunnbjørg på kirsebærøl som bareieren brygget selv. Det smakte egentlig ikke så godt.

Dagen etter måtte vi stå opp altfor tidlig (ifølge Eivind), og finne togstasjonen. Vi skulle til Århus for å bo der noen dager i leiligheten til Gunnbjørg sin bror. Dette for å gradvis venne oss til vår vanlige livsstil med å vaske opp, rydde rom, støvsuge og endelig vaske klær. Det var en stor opplevelse for oss å ikke lukte dårlig.

Etter hvert var det på tide å reise hjem til Norge, Bergen, vårt fedreland (og moderland...). Borte bra ...

Gunnbjørg og Eivind

OST FPR TURISTENE: Ostemarkedet i Gouda er til for turistene. Også Eivind får plutselig en "ekte" nederlandsk ostedame ved sin side.