— Jeg har sett altfor mange med en holdning der mye dreier seg om å få mest mulig ut av staten: Hva kan jeg gjøre som gir høyest mulig utbetalinger? Hvordan kan jeg innrette driften som gir de høyeste subsidiene? De siste årenes landbrukspolitikk har tatt oss i feil retning. Nå må vi tørre å tenke nytt. Nav-mentalitet må byttes ut med erkjennelsen av at bønder er bedriftseiere, sier Øvre-Eide.

Selv eier og driver han Øvre Eide Gård i Eidsvåg, har vært leder i Bergen Bondelag og har lang fartstid i de lokale bondelagsorganisasjonene.

I flere år har han båret på en økende skepsis til den retningen bøndene har tatt samfunnsdebatten. Da aksjonene mot landbruksoppgjøret startet denne uken, bestemte han seg for å snakke høyt.

- Mye å lære av utlandet

— Bøndene sier «det er vi som produserer maten din». Nei, norske bønder produserer ca. 40 prosent av maten din. Resten er produsert i andre land med en helt annen politikk. Selvfølgelig finnes det klimatiske forskjeller, men disse landene har en mer liberal landbrukspolitikk. De produserer så mye at de kan eksportere mat. Jeg tror Norge har noe å lære, sier Øvre-Eide.

Øvre Eide Gård er en liten gård med 15 vinterfôrede sauer og 10 hester. I tillegg driver han servering og møtelokaler i det restaurerte våningshuset som er ett av Åsanes eldste bygninger.

— Jeg mener landbruksnæringen må fokusere nettopp på at det er en næring. Det er selvstendig næringsdrivende som eier sine produksjonsmidler og selv skaper sitt inntektsgrunnlag. Det gir ingen mening i å snakke om at bøndene skal ha samme inntektsutvikling som andre yrkesgrupper. Da er vi arbeidstakere. Da kan vi ikke ha et skattesystem med avskrivningsregler og momsrefusjon. Vi kan ikke være arbeidstakere i ett øyeblikk og selvstendig næringsdrivende i et annet, sier Øvre-Eide.

- Kan ikke fortsette

Han mener Norge mer enn noen gang trenger driftige bønder, men da må det bli nye takter. Bøndene må få større og friere handlingsrom.

— Åtte år med rødgrønn regjering ga oss stadig færre gårdsbruk og mindre matproduksjon. En slik politikk kan ikke fortsette. Med en reformivrig landbruksminister fra Frp har vi mulighet til å starte med blanke ark og diskutere hva vi gjør galt, sier Øvre-Eide.

Norske bønder har de høyeste subsidiene i OECD-området. Øvre-Eide mener det er nødvendig å revurdere hvordan overføringene brukes.

— Er det for eksempel gunstig for samfunnet å ha et allsidig landbruk over hele landet? Eller koster det for mye? Er det fornuftig med melkeproduksjon i Finnmark og å importere fårekjøtt fra New Zealand? Jeg synes bønder må få tilpasse produksjonen etter det som egner seg best fra naturens side, ikke etter støtteordningene, sier han.

Øvre-Eide spør også hvorfor det skal være begrensninger på det bonden kan produsere, og hvorfor staten setter en grense på 17 kilometer for samdrift.

— Og jeg mener statsstøtten til bonden må gå til produksjon. For eksempel bør arealtilskudd og landskapspleie holdes utenfor og tildeles etter andre kriterier. Ikke bare bønder må kunne søke slik støtte, sier han.

Ferdig med Bondelaget

— Hvorfor er det er så stor motstand mot endringer i landbruket?

— Subsidier utgjør 60- 70 prosent av inntektene for mange bønder. Da vet en bonde allerede ved årets begynnelse hvor stor inntekten blir. Andre næringsdrivende må selge produktet først. Landbruksmiljøet er konservativt, og jeg opplevde det som tungt å nå frem. For min del er jeg nå ferdig med bondelaget, sier Øvre-Eide.