I fjor hadde Brannvesenet i Bergen til sammen 2570 utrykningsoppdrag. 1033 av disse kjøreturene kunne brannmannskapene ha spart seg for. De var nemlig «unødige» alarmer.

— De fleste av disse utrykningene skyldes automatiske brannalarmer. Det kan være at det er en teknisk feil på anlegget, eller aktivitet i bygget som gjør at det blir en utrykning. Det er for eksempel dusjing eller stekeos, sier brannsjef Helge Eidsnes.

I tillegg var 72 av utrykningene såkalte falske alarmer, det vil si at det ble meldt om brann i feil hensikt.

4500 kroner når alarmen går

Av alle utrykningene i Bergen i fjor var det 636 reelle branner, av dem var 90 bygningsbranner.

Dersom utrykningen havner i kategorien «unødig», vanker det regning på huseieren. Hver kunde har én gratis tabbeutrykning i året, men etter det koster det 4500 kroner hver gang alarmen går.

— Hvis det er brann, betaler man selvfølgelig ikke, presiserer Eidsnes.

Fantoft studentby er et hyppig stoppested for brannmannskapene.

— Dette er en kjempeutfordring for oss. Spesielt fordi disse falske brannalarmene svekker holdningene til studentene våre. Jo oftere alarmen går uten at det er et branntilfelle, jo større blir sløvheten hos oss. Det er alarmerende, sier administrerende direktør i Studentsamskipnaden, Egil Pettersen.

- Hinsides enhver fornuft

Han sier det har over 100 unødige utrykninger hvert år.

— Det koster oss i hvert fall en halv million kroner, et tall som er hinsides enhver fornuft, sier Pettersen.

Han sier alarmen oftest går i forbindelse med tørrkoking, eller når studentene har fest. Kraftig damp fra en åpen baderomsdør kan også være nok til å få brannvesenet på beina.

— I festlige anledninger opplever vi ofte at noen løser ut brannalarmen som en slags form for sabotasje.

Ber studentene skjerpe seg

I de tilfellene SiB identifiserer den skyldige, må studentene selv punge ut. Men som regel er det umulig å vite hvem som står bak. SiB-direktøren ber studentene skjerpe seg.

— Det er deres egen sikkerhet det går på.

Studentsamskipnaden arbeider med å kutte den enorme utgiftsposten disse utrykningene er, og har iverksatt flere tiltak.

— Vi har installert en angreknapp, slik at studentene ved en tørrkoking kan stoppe alarmen før brannvesenet rykker ut. I tillegg har vi stort fokus på brannsikkerhet, og har sett oss nødt til å begrense festlighter og antall personer som oppholder seg på fellesrommene.

De unødvendige utrykningene er uønsket også hos brannsjefen.

— Brannvesenet jobber jo for å redusere dette tallet, vi ønsker færrest mulig unødige utrykninger. Vi må jo ta disse oppdragene, og det binder ressurser. For å dekke beredskapsutgiftene, ilegger vi gebyr ved feilutrykning, sier Eidsnes.

Leif Gullstein
SYNDER: Flere ganger i uken går brannalarmen på Fantoft. Det kostet Studentsamskipnaden over en halv million kroner i 2008.
Bergens Tidende
Målfrid Bordvik