Ingrediensene til den potensielt dødelige bomben skal ha blitt oppbevart et fjerde sted, etter det Aftenposten erfarer. Dette stedet er ikke offentlig kjent.

Også dette fjerde stedet skal Politiets sikkerhetstjeneste, i likhet med de siktedes boliger, ha hatt full kontroll med den siste tiden før pågripelsene torsdag.

Skjult kameraovervåking har vært i bruk, etter det Aftenposten forstår, men ikke i boligene.

Politiets sikkerhetstjeneste hadde i flere måneder en svært omfattende overvåking av de tre siktede.

Alle metoder som er lovlige for PST å bruke, skal ha blitt brukt: Romavlytting av flere objekter, telefonavlytting, sporing ved hjelp av skjult GPS-utstyr og skjulte radiosendere blant annet i de siktedes biler, hemmelig ransaking, åpning av brev.

Politiet har også sikret seg full kontroll over de siktedes kommunikasjon via datamaskiner og internett.

Ustabil bombetype

Bomben som de tre mistenkes for å ha planlagt å bruke, er en blanding av forskjellige kjemikalier som er tilgjengelig i åpent salg, blant annet på apotek.

Sprengstoffeksperter karakteriserer denne typen bombe som meget ustabil. Det er livsfarlig å transportere bomben, og det tyder på at planen var å bruke den i Norge.

Uiguren og usbekeren ble i går varetektsfengslet ved såkalt kontorforretning frem til mandag. De to er i fullstendig isolasjon, uten tilgang til medier. Mandag fremstilles de for varetektsfengsling i Oslo tingrett. Det vil trolig gå for lukkede dører.

Kurderen som sitter fengslet i Tyskland, er begjært utlevert til Norge. I går kveld hadde advokaten hans fortsatt ikke oppnådd kontakt med ham.

— Formidlet rustmiddel

Under avhør i går ble den antatte hovedmannen, uiguren (39), utspurt av PST om hans kjennskap til det kjemiske stoffet hydrogenperoksid. Mannen skal ha svart at han ikke hadde kjennskap til stoffet.

— Helt på tampen av forhøret kom han, etter hva jeg oppfattet, uoppfordret med opplysninger om at han på et tidspunkt, uklart når, videreformidlet et middel som kunne brukes til å fjerne rust på bil, sier forsvarer Carl Konow Rieber-Mohn.

Det var kurderen som trengte middelet, og som kontaktet uiguren. Fordi usbekeren var den av de tre som kunne best norsk, var det han som foretok bestillingen. Deretter formidlet uiguren stoffet videre til kurderen.

Da uiguren ble spurt av PST om hvor store mengder det var snakk om, pekte han på en 0,33 liter stor vannflaske som sto foran ham på bordet.