ANJA WENDELBORG FREMO

To av tre nordmenn bor i eneboliger som blir stadig større, samtidig som det bor færre personer i hver husstand. Mens industrien har hatt fokus på å bli mer miljøvennlig de siste 30 år, har husholdningenes forbruk eksplodert.

— Den norske boligkarrieren er stikk i strid med målet om en miljøvennlig fremtid, mener forsker Erling Holden ved Vestlandsforskning. Han har skrevet doktorgrad om boligen som grunnlag for bærekraftig forbruk.

Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) har hver enkelt av oss 52,2 kvadratmeter bolig tilgjengelig. I 1980 hadde vi 32,8 kvadratmeter hver. I mellomtiden har SSB gått over til å spørre om bruksareal, ikke boareal slik de gjorde før, forteller Espen Andersen i SSB.

Bruksareal inkluderer boder og er dermed større enn boarealet. Med dette forbehold, har hver eneste innbygger opp mot 60 prosent mer plass til rådighet i dag enn for 20 år siden.

I den norske gjennomsnittshusholdningen bor nå 2,3 mennesker. Det er én person mindre enn i 1960, da det bodde 3,3 personer i hver bolig.

Doble standardpakker

— Boligen er en forbruksskaper, og folk som bor i enebolig fyller den med mange flere ting og mer utstyr, både innvendig og utvendig enn folk som bor i mindre leiligheter i blokk. Eneboligen er dermed en veldig ressurskrevende boform, mener Holden.

Også i bygging og drift er store boliger miljøfiendtlige. Mye materialer går med, og enorme mengder energi må til for å holde stuene lune. Norge ligger stadig på verdenstoppen i elforbruk, ti ganger over gjennomsnittet i verden.

— Standardpakken i en norsk husholdning inneholder alt, og etter hvert også to av alt, sier Erling Holden.

Nye nødvendigheter

Det som var et gode eller til og med ren luksus for 30 år siden, er i dag en absolutt nødvendighet for de fleste, mener Holden.

Han nevner oppvaskmaskin, vaskemaskin, tørketrommel, to tv-er, video, elektrisk gressklipper og hekksaks, kjøkkenmaskiner til alle formål, elektrisk tannbørste, datautstyr, verktøy, støvsuger og varmekabler i mange rom.

— Det er ikke lett å leve miljøvennlig i et forbrukersamfunn, sier Erling Holden.

Han innser at det vil oppleves dramatisk for den enkelte familie å kvitte seg med bilen eller dele boligen sin i to.

Miljødiktatur vil ingen forsvare, selv om radikale virkemidler hadde vært nødvendig. Derfor mener Holden de små skrittene mot et mer miljøvennlig forbruk tross alt er den eneste veien å gå.