Bokmålsforeldre føler seg diskriminert i Meland

Foreldre i nynorskkommunen Meland som ønsker at barna skal ha bokmålsundervisning, føler seg som kasteballer og målflyktninger.

- Vi føler oss rett og slett diskriminert. De lokale skolemyndighetene prøver å stikke alle slags kjepper i hjulene for oss. De trenerer rettighetene vi har til å få opplæring på bokmål, sier Anita Høgquist. Hun er talskvinne for «bokmålsforeldrene» ved Vestbygd skole i Holmemarka.

Men skolemyndighetene og kommunestyret i Meland mener det ikke er plass og råd til flere bokmålsklasser på Vestbygd skole, hvor barna hører til. Derfor har de bestemt at neste års bokmåls-førsteklassinger må flyttes til Sagstad skole på Frekhaug. Dette skjer selv om foreldrene med opplæringsloven i hånd kan kreve at klassen blir delt.

- Vi har heller aldri fått til å legge frem vår sak for formannskapet eller kommunestyret, fordi politikerne i praksis tok avgjørelsen mens var de på tur til Voss, sier Høgquist.

Mange innflyttere
Skolen er nærmeste nabo til et av de store utbyggingsområdene i Meland, hvor det er mange innflyttere.

Fra høsten har 15 foreldrepar meldt fra om at de ønsker at barna deres skal ha bokmål som opplæringsspråk. Ti barn skal ha nynorsk. I år er det bokmålsklasser fra første til fjerde klassetrinn på skolen. Men fra neste skoleår har ikke skolen plass til å dele første klassen i to.

Flyttingen innebærer at førsteklassingene må fraktes med buss fem-seks kilometer hver vei til og fra skolen

- Det er en altfor lang vei for seksåringer, mener foreldrene. De er også bekymret for at førsteklassingene skal føle seg utenfor i hjemmemiljøet som følge av flyttingen. Mange har søsken og kamerater som allerede går på Vestbygd skole.

- Fremmede
- På Sagstad vil de komme vil de føle seg fremmede. I nærmiljøet er det også fare at vil føle seg utenfor fordi de ikke lenger går på samme som skole de andre barna, sier Høgquist.

Foreldrene mener at verken skolesjefen eller kommunestyret er interessert i å legge forholdene til rette for bokmålsundervisning på skolen.

- Meland kommune har lange tradisjoner som nynorsk kommune. Vi tror at politikerne ønsker det skal være slik også i fremtiden. Derfor vil de ikke komme oss i møte og beholde klassen på Vestbygd.

Kan bruke scenen
Foreldrene forstår at det er trangt på skolen. Men de mener likevel det er mulig å finne plass til bokmålsklassen på Vestbygd.

- Derfor har vi foreslått at scenen kan tas i bruk som klasserom for denne klassen. Men skolemyndighetene vil ikke godta denne løsningen, sier Høgquist.

Tore Hansen er leder av samarbeidsutvalget ved skolen. Han sier det slik:

- Mange av oss bor i nabolaget til skolen og har flyttet fordi vi visste at skolen hadde bokmålsundervisning. Dersom førsteklassingene må begynne på Sagstad, vil det bli veldig tungvint, spesielt familier med flere søsken, der barna må gå på to forskjellige skoler.

Utdanningsdirektør i Hordaland, Kjellbjørg Lunde, sier at hun ikke vil kommentere saken fordi den er varslet som klagesak.

Bør elevene få et bokmålstilbud? Si din mening her.

Les også

Siste fra Lokalt

-Vurderte å trekke Tooji fra finalen

Nrk-team avkledd og forhørt.

Satt i varetekt og mistet jobben
etter falsk anklage om voldtekt

Nå er kvinnen dømt. - Dommen gjør litt opp for det jeg har vært gjennom.

Gasslekkasje på plattform

Mannskap sendt til livbåtene.

Økonomien er årsaken til at vi ikke har klart å få dette til.

Det sier skolesjef Stein Flatåker i meland kommune.

Han forklarer at kommunen har måttet utsette et utvidelse av Vestbygd skole på grunn av dårlig økonomi.

- Dermed blir kapasiteten for liten til at vi kan opprette enda en ny bokmålsklasse. Førsteklassingene som sokner til vestbygd skole må flyttes til Sagstad dersom de vil ha undervisning på bokmål, sier Flatåker.

- Det er egne grupper for bokmålselever på alle klassetrinn på vestbygd skole. Men nå er kapasiteten sprengt. Vi har ikke plass til flere, sier skolesjefen.

Han viser til at det nå blir opp til Fylkesmannen I Hordaland å avgjøre om kapasitetsvansker er god nok grunn til å gå utenfor rammene for opplæringsloven på dette området.

Ordfører Nils Marton Oddland tilbakeviser påstandene fra foreldrene om at de ikke har hatt mulighet til å legge frem sitt syn før flyttingen ble vedtatt i kommunestyret.

-Vi har ikke gjort noe hemmelig vedtak. Forslaget om å flytte elevene var en del av formannskapets budsjettforslag som var offentlig allerede i november. Først en måned etter, midt i desember, ble flyttingen vedtatt i kommunestyret.

Foreldregruppen sendte oss også et brev med sitt syn i november. Dette brevet ble lagt ved saken til kommunestyret.

Dette deler våre lesere på Facebook:

Mest lest

SØK I SKATTELISTENE (2009)

Siste saker

Lederstillinger

Stillinger