• Vet du at det er Valentine's day i dag? Fire smilende, velkledde unge menn sjarmerer de forbipasserende. De er norske mestre i økonomisk strategi, men som blomsterselgere har de ennå en vei å gå.

Fire gutter fra BI i Bergen, Frank Skavland (24), Øystein W. Høie (21), Even Rønnekleiv (22) og Ørjan Halnes (24), har vunnet den nasjonale NIBS-konkurransen. Network of International Business Schools, står forkortelsen for. I morgen reiser de til Rennes i Frankrike for å konkurrere fra 20. til 25. februar. Som ett av bare åtte lag.

Disse unge herremennene er altså mestere i økonomisk strategi. BT utfordret dem til å prøve seg i det virkelige liv — som blomsterselgere hos Lyngbø på Torget, på selveste Valentinsdagen. Dressen er obligatorisk i konkurransen. Så også som blomstergutter på Torget.

— Det er lenge siden jeg har hatt dame, så blomsterkunnskapene er dalende, innrømmer Frank med et smil, mens Øystein har full peiling.

— Jeg kan ufordragelig mye om blomster siden moren min har drevet med blomster i butikk, ler han.

— Jeg vet både hva en St. Pauli og en husfred er.

Roser i kinn og i favn

I økonomikonkurransen i Rennes i Frankrike får guttene fire timer på seg til å løse et «case». På den tiden skal oppgaven leses, de skal foreta analyser, velge en strategiløsning for bedriften og forberede en powerpoint-presentasjon.

På Torget fikk de en drøy halvtime til å vise hva de er gode for.

— Det blir vanskelig å bygge opp et kundeforhold på en halvtime. Vi kan jo ikke satse på gjenkjøp, sier Øystein.

Men guttene er full av både mot i brøstet og vett i pannen, og gyver løs på oppgaven med meningers mot.

— Hva er strategien?

— Smile fint, er de enige om.

— Vi må jo spille på at det er Valentinsdagen, og oppfordre alle til å kjøpe blomster, foreslår Frank

I økonomikonkurransen kan juryen grille dem i 10 minutter etter presentasjonen.

— De gjennomskuer oss fort dersom det er hull i forklaringen vår. Man må være sikker på seg selv og ha tro på løsningen, forklarer guttene.

— Vi må tenke kjapt. Det er et sinnssykt press, mener Øystein. Men verdt det, skal vi tro guttene:

— Det er jo dødsgod erfaring. Vi lærer mer på fire timer enn gjennom hele skolegangen. Det er reelle situasjoner, reelle oppgaver!

Spilte på kjærligheten

Reell er også oppgaven som blomsterforhandler. Læremester Arne Lyngbø gir dem en kjapp innføring i floraen.

— Tulipanene er norske. De skal stå i vann med plasten på en stund, og det hjelper å ha en spiseskje potetmel i vannet. Det hjelper også godt å synge Brannsangen, legger han humrende til.

— Hvordan gjør du dette? Står du her eller går du ut til kundene? vil guttene vite.

— Jeg bruker hyseblikket, humrer Lyngbø.

Velstriglete og fulle av nyervervet florakunnskap om norske og afrikanske roser og tulipaner, setter guttene i gang.

— Når du får disse inn i en varm stue, tar det ikke mange timene før de spretter ut, lokker Even en potensiell tulipankjøper.

— Det viktigste er å være utadvendt, ærlig og ikke være redd for å oppsøke fremmede mennesker. De biter ikke. I hvert fall ikke mer enn én av tusen, sier Lyngbø.

En halvtime og mange «vet du at det er valentinsdag?», «har du husket å kjøpe roser til fruen?» senere, er guttene blåfrosne på fingrene, men like blide.

— Hadde vi hatt bedre tid skulle vi laget plakater og hatt med ballonger, sier Øystein ivrig.

Tre buketter fikk han likevel solgt.

— Dere andre?

— En, oppgir Ørjan.

— Null, ler Frank.

— En, men kunden var så krevende at jeg tapte masse salgstid, ler Even.

Bedre lykke i Frankrike, gutter!