BT har sett nærmere på en del av vinterens nye spill. For det er ikke bare Harry Potter som fortjener å ende opp som harde pakker under julegranen.

«Return to Castle Wolfenstein» PC ID/Vision Park Glimrende naziunderholdning

Ny versjon av den gamle spillklassikeren «Castle Wolfenstein», som ble lansert i 1983. At dataspill har utviklet seg en smule på 18 år, trenger jeg ikke å nevne. Så er det da også blitt en diger porsjon dataspillmoro, selv om det kanskje ikke er politisk korrekt å grille folk levende med flammekaster. « Return to Castle Wolfenstein» minner mest om en kopi av «No One Lives Forever», bare med nye omgivelser og uten all humoren. Kopi eller ei, dette er et glitrende spill, med rik grafikk, spennende oppgaver, og noen fantastiske scenarier. Jakten på gale vitenskapsmenn og andre nazihemmeligheter bringer deg gjennom eventyrlige borger, istykkerbombete landsbyer, underjordiske katakomber, gjennom ubåtbunkere — og til Norge. Mye bra kveppefaktor er her også. Definitivt et av årets beste eventyrspill, med muligheter for å spille over internett.

Paal Kvamme

«The Simpsons' Road Rage» Playstation2 Electronic Arts Saftig moro - for fansen

I motsetning til det håpløse «Simpsons wrestling»-spillet som dukket opp for ikke lenge siden, er «Road Rage» virkelig godt laget. Og virkelig vittig - en stund.

Scenariet er som tatt ut fra tegnefilmen, med riktige farger og alt, og herlig nok er stemmene lagt på av de originale Simpsons-stemmene. Masse vittige kommentarer dukker opp underveis, som når Homer sier «don't sit on my nachos» ý eller «this videogame sucks»! Noe som selvsagt er strålende Simpsons-humor, men det går ikke lang tid før du begynner å bli lei resirkulerte utsagn.

Egentlig er «Road Rage» et temmelig streit, småbarnslig kjørespill hvor du først velger hvilken Simpsons-karakter du vil være, for deretter å kjøre taxi rundt i Springfield på forskjellige oppdrag fra kjente og kjære karakterer. Men det er godt laget, og har tidenes feteste håndbrekksladder.

Uten den skyhøye Simpsons-faktoren hadde dette vært temmelig kjedelig. Så det er nok mest for fansen. Men det er vi vel alle?

Paal Kvamme

«Microsoft Zoo Tycoon» Microsoft PC Politisk korrekt familiehygge

Microsoft finner ikke på noen store sprell når de lager spill. «Zoo Tycoon» er bygget over nøyaktig samme lest som andre simulatorer, som for eksempel «Sim City» og «Theme Park». Derfor er det unødvendig å tvinge spilleren gjennom de lette og overpedagogiske opplæringsoppgavene.

Greit nok for dem som ikke vært borti slikt før, men mange kjenner prinsippene fra liknende spill, og da burde det være mulig å gå rett på de avanserte oppgavene.

Dyrehagen din må bygges opp etter politisk korrekte retningslinjer. Dyrene skal ha god plass og god pleie, ellers får du dyrebeskyttelsen på nakken, og de besøkende skal ha gode fasiliteter, ellers skranter økonomien. Spillets gang er grei nok, men fullstendig blottet for humor og originalitet. Når man vet hva sjimpansene i virkelighetens dyrehager kan finne på foran publikum, burde det gå an å gi dyrene i «Zoo Tycoon» en personlighet som er mer enn bare «Happy» eller «Not happy».

Tips: Hvis kundene blir for masete, prøv å sperre utgangene med brusautomater, og slipp løs løvene.

Jan Oklum

«Spyhunter» Playstation2 Ubisoft Harry

En av åttitallets store spillehall-suksesser har gjenoppstått. Som hemmelig agent eller noe skal du løse diverse James Bond-oppgaver. Først og fremst er dette et kjørespill, med bra grafikk og ditto kjørefølelse. Men litt dustete når sportsbilene plutselig blir omdannet til racerbåter og motorsykler, alle selvsagt spekket med siste nytt i eksplosiver.

Rimelig harry altså. Men litt moro også...

Paal Kvamme

«Tom Clancy's Ghost Recon» PC Ubisoft Spennende militær realisme

Først virker det litt håpløst og vanskelig og så blir du sur og grinete. Så begynner du sakte men sikkert å bli hektet, og til slutt går du vel rundt med generaluniform i stuen. I «Ghost Recon» blir du droppet midt i krigssonene, med forskjellige oppdrag som alle går ut på å knekke fienden. Raskt, stille, usynlig. Her havner du midt mellom actionspill og strategispill. Du skal utruste og lede små militærgrupper frem til seier, og det med en knallhard militær realisme som gjør det lett å bli hektet - når du bare har satt deg inn i hvordan spillet fungerer. Selv om grafikken ikke er bedre enn minstekravet, er dette god, timelang underholdning. Med muligheter for å spille over nettet.

Paal Kvamme

«Off-Piste» Vision Park PC Ekstremt dårlig

Seks forskjellige ekstremsportgrener i samme spill, det høres lovende ut. Jeg begynner med snowboard. «Welcome to Stryn», sier kommentatorstemmen, selv om det jeg ser på skjermen ikke minner det minste om bakkene på Strynefjellet. Grafikken er skuffende. Underlaget ser ikke ut som snø, bakgrunnen minner om Amiga-spill fra åttitallet. Kjøringen går forsåvidt greit, men det er ikke mange triks å velge mellom. Kjedelig.

Videre til Mountainbike. «Welcome to Maui», sier stemmen denne gangen. Men eneste forskjellen fra Stryn er at underlaget har skiftet farge fra hvitt til brunt, og figuren på skjermen har skiftet fra brett til sykkel. Triksene er like begrensede som i snowboard-delen, kjøringen like ensformig. Enda kjedeligere.

Terrengmotorsykkel er neste på programmet, og nå begynner jeg virkelig å føle meg lurt. Fremdeles samme terreng, bare med en litt lysere brunfarge på underlaget.

Så pløyer jeg gjennom de tre siste grenene, strikkhopp, fallskjermhopp og hangglider, før jeg setter spillet i hyllen. Der blir det garantert stående.

Jan Oklum

«Burnout» Playstation2 Ubisoft Så det gnistrer i stuen

Ikke før BT har utropt Gran Turismo 3 til tidenes feteste bilspill, så dukker dette opp. Til tross for den blodharry tittelen, er «Burnout» et fenomenalt bra kjørespill. Der bilspill flest går rundt og rundt på bane, slipper du her løs i trafikken, i beste Cannonball Run-stil.

I hysteriske hastigheter skal du kjøre gris på motorvei, i små kystbyer på Rivieraen og i tungt trafikkerte storbyer, så taxier, tungtransport og småbiler skvetter rundt ørene på deg. «Burnout» har den kanskje aller største fartsfølelsen jeg har opplevd på et bilspill, noe som selvsagt øker bra på når du har motgående trafikk å ta deg av også. For dette er kjørespill det gnistrer av!

Paal Kvamme

«Moto Racer» PC Electronic Arts Variert og ålreit motorsykkelsspill

Spillprodusentene begynner heldigvis å skjønne at det har begrenset interesse bare å dure rundt på bane etter bane, runde etter runde. Det har Electronic Arts gjort noe med. På nye «Moto Racer» kan du velge mellom bl.a. baneløp, motocross, bykjøring i Paris - og den kanskje største utfordringen: trial. Her gjelder det å holde tungen beint i munnen. Fin grafikk og temmelig livat kjøring gjør dette til et helt OK mc-spill ý som dog ikke byr på det aller høyeste oktanvalget.

Paal Kvamme

«James Bond 007: Agent under fire» Playstation2 Electronic Arts Mangler det lille ekstra

Når en spillgigant som Electronic Arts kommer med nytt 007-spill til PS2, er det ikke rart man får forventninger. Og da er det liksom litt kjipt når spillet ikke er fullt så fett som man skulle tro. Fin grafikk og alt, men likevel mangler gnisten og nerven som de store spillene har. Det er ikke lett å se den helt store utviklingen fra tidligere spill, og litt kreativitet i spillutviklingen hadde jo vært fint. For selv om grafikken er bra, har vi sett «007: Agent under fire» tusen ganger før. Kanskje EA rett og slett burde ansette Q?

Paal Kvamme

«Tokyo Extreme Racer» Playstation2 Crave/Ubisoft Drivende dårlig drittspill

Når du kan kjøre i 200 km/t gjennom Tokyo sentrum på hvilepuls, sier det seg selv at moroa uteblir. Av alle ferske PS2-spill som inneholder bilkjøring, må dette være det kjedeligste. «Tokyo Extreme Racing» er nemlig alt et godt bilspill ikke skal være. Dette er akkurat som å kjøre rundt med full gass og håndbrekket på, på lange, intetsigende kjørestrekk.

Når et PS2-spill letter deg for 600-700 kroner er det verdt å vite hvor du plasserer pengene. Så for Guds skyld: hold deg unna dette mølet her. Men ekstremt er «Tokyo Extreme Racer». Ekstremt kjedelig. Min far i rundkjøringen på Fjøsanger er mye mer ekstremt enn dette.

Paal Kvamme

ET AV ÅRETS BESTE: I «Return To Castle Wolfenstein» må du løpe rundt i eventyrlige borger, istykkerbombete landsbyer, underjordiske katakomber for å finne nazistenes hemmelige våpen.