Allerede første januar skifter veiene eier. Med det på kjøpet får fylkene ansvar for ferger som tilhører disse strekningene, 15 av dem ligger i region vest. Eierskiftet er en del av den nye Forvaltningsreformen, som Stortinget vedtok i juni i år.

Overtakelsen vil gi Hordaland fylkeskommune 1150 kilometer riksvei. Fleslandsveien og stamveiene er unntatt, og vil fortsatt sortere under staten som riksveier.

— Det innebærer et betydelig større ansvar for fylkeskommunen, sier Magnus Vestrheim, samferdselssjef i Hordaland fylkeskommune.

- Her er mye dårlig riksvei

Fylkesordfører Torill Selsvold Nyborg er klar til å ta over ansvaret, hun mener dette vil styrke fylkeskommunen.

— Dette er en stor og betydelig oppgave som vi er glad for, sier fylkesordføreren.

Hun mener at dette vil gjøre fylkeskommunen til en stor aktør innen regional utvikling.

— Den store jobben blir å få finansieringen god nok til å gjøre jobben som veiutvikler, sier Nyborg.

— Kravene til veibygging og særlig vedlikehold er strenge. Her er mye dårlig vei der staten har forsømt seg på vedlikehold. Det er et stort etterslep, ikke minst på vedlikehold. Her må staten være med å gi store nok bevilgninger, sier Nyborg.

Hun vil ikke gi staten all skyld, men sier at også fylkespolitikerne må jobbe for å få pengene til å strekke til.

— Vi har nevnt det for ministeren, men må jobbe enda mer inn mot statsbudsjettet, sier hun.

Mer makt til lokalpolitikerne

Vestrheim mener denne reformen er riktig og viktig for utviklingen av veinettet og infrastruktur.

— Det er riktig vei å gå at lokalpolitikerne får være med å utvikle infrastrukturen.

Det har betydning for næringsutvikling og arbeidsplasser som påvirker folks hverdagsliv, sier Vestrheim.

— Den største utfordringen, enten det gjelder utvikling og vedlikehold av veinettet eller krav om nytt fergemateriell, vil uansett være de økonomiske rammene, sier Vestrheim.

Seniorrådgiver Per Steffen Myhren i Statens vegvesen, region vest, Hordaland fylkeseining, er også enig i organisasjonsendringen. Han mener den største utfordringen vil ligge hos fylkespolitikerne som skal fordele pengene.

Veibudsjettet tidoblet i 2010

Det fulgte statlige midler med riksveiene, og i desember bestemte fylkestinget i Hordaland hva pengene skal brukes til.

— Det er ikke noe dramatisk i dette, men den store utfordringen for fylkestinget blir å prioritere veibygging, sier Myhren.

Det gamle fylkesveibudsjettet for bygging av nye veier var på femti millioner kroner, mens det nye investeringsbudsjettet for 2010 er på 560 millioner kroner. Det er mer enn en tidobling for det nye fylkesveinettet, som nå vil utgjøre 3000 kilometer i Hordaland. Fylkeskommunen vil ha ansvar for 80 prosent av det overordnede veinettet.

Pengene som kommer fra staten er ikke øremerket. Om noen år vil også behovet for nye ferger melde seg. Mye av dagens fergemateriell er gammelt.

Lite nytt for trafikantene

Brøytingen vil fortsette som før, lover Myhren.

— Alt vedlikehold og driften for både riks- og fylkesveinettet er ute på entrepriser, så der kommer det ingen endringer. Det er de samme som gjør jobben ute og akkurat de samme folkene som administrer det hos oss som før. Det får litt ulike konsekvenser, men trafikantene skal ikke merke noe særlig, sier Myhren.

I budsjettdokumentene til Hordaland fylkeskommune er det oppgitt et behov for drift og vedlikehold fra driftsenhetene som ligger under Statens vegvesen på 521 millioner kroner, mens budsjettet var på 386 millioner for 2010.

Statens vegvesen får en omorganisering i region vest, der man får endringer internt i organiseringen og noen vil få nye kommandolinjer, men ellers er det lite nytt, ifølge Myhren. De siste årene har Statens vegvesen hatt seks distrikter i de tre fylkene som utgjør region vest, Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane. Nå går man tilbake til fylkesvis organisering, slik man hadde tidligere.

Politisk vilje til gode veier

Vestrheim viser til kommune- og fylkespolitikernes gode vilje til å utvikle veinettet i Hordaland. Men mange av prosjektene ville fortsatt har vært på tegnebrettet om det ikke var for bompengefinansieringen. Rammene fra staten er ikke lenger øremerket, så det blir opp til fylkestinget å fordele godene mellom de ulike sektorene.

— Vi er helt avhengig av at de økonomiske rammene blir opprettholdt og aller helst økt, sier Vestrheim.

Landets fylkeskommuner og Oslo kommune overtar som veimyndighet og formell part for seksti prosent av riksveiene (se kartet i toppen av saken).

Ordningen med felles veiadministrasjon for riks- og fylkesvei opprettholdes. Grunneiere, naboer, entreprenører og andre kan derfor fortsette samarbeidet med Statens vegvesen I Oslo vil riksveiene bli kommunale.

Les mer om reformen her

Hva tror du konsekvensene av eierskiftet blir? Si din mening.