- Hadde vi ikke tatt opp et fastrentelån, ville ikke bompengeavtalen blitt godkjent av Stortinget, sier styreleder i AS Austevoll Bruselskap, Helge Andre Njaastad.

Austevoll-ordføreren leder et av bompengeselskapene som har de dyreste lånene.

- Da vi inngikk den langsiktige låneavtalen i 2007 var en rente på 4,7 prosent en grei deal. Jeg er glad for broen og synes det er det viktigste, sier han.

En milliard i bompenger

Hordalendingene betalte 620 millioner kroner i bompenger i 2010. Det beløpet kommer til å øke kraftig de nærmeste årene, og trolig runde en milliard i 2015. Pengene går til renter og avdrag på lån som er tatt opp for å bygge veier, broer og tunneler.

Og det er flere selskap som har vært tvunget til å ta opp dyre fastrentelån. Osterøybrua AS er med på å betale ned et lån med enda høyere rente. I 2010 var gjennomsnittlig lånerente over 5 prosent.

- Deler av forklaringen på dette er at vi ble pålagt av departementet å dokumentere at vi kunne få et lån på under 6 prosent.Den eneste måten å ordne dette på var å oppta fastrentelån, sier styreleder Birger Skaar.

En renteforskjell på to prosentpoeng kan bety så mye som to år ekstra nedbetalingstid.

Presset til lån

Også Hardangerbrua AS har måttet ta opp et fastrentelån. Renten er på 4,31 prosent.

- Vi hadde gjerne sett at vi kunne ha en flytende rente på deler av lånet, sier styreleder Einar Lutro.

I løpet av kort tid kommer selskapet til å stange i lånetaket på 1,6 mrd. kroner. Hvert prosentpoeng betyr renteutgifter på 16 millioner kroner i året.

Fastlandssambandet Halsenøy AS betaler 4,27 prosent.

- Fastrenteavtalen ble presset ned over hodet på oss i 2003, sier styreleder Ole Torbjørn Holmedal.

Han skulle gjerne ha sluppet unna, men hadde ikke noe valg. I årene 2007 og 2008 lå den flytende renten svakt over fastrenten, men ellers har låneavtalen vært dårlig butikk.

- Hva har det kostet selskapet så langt?

- Det har jeg ikke regnet på, og jeg vet ikke om jeg har lyst til å vite det, sier styreleder Holmedal.

Slapp billig unna

Når bompengeselskap pålegges fastrente henger dette sammen med prosjektenes sikkerhet. Dess mer økonomisk robust prosjektet er, dess mindre sannsynlig er det at prosjektet pålegges fastrente.

I den andre enden av skalaen finner vi Jondalstunnelen AS. Ved utgangen av 2010 var lånerenten på det 95 millioner kroner store lånet nede i 2,6 prosent, halvparten av renten til Osterøy Bruselskap. I løpet av året har renten steget til 2,85 prosent. Renten flyter, med den risikoen det innebærer, men fortsatt er renteavstanden opp til bompengeselskapene som har bundet renten, over to prosentpoeng.

- Vi har ikke vurdert å binde renten ennå, sier styreleder i Jondalstunnelen AS, Arne Havnerås.

Bergen Bompengeselskap skylder mest med et lån på nærmere tre milliarder kroner ved utgangen av 2010. Jondalstunnelen AS sitter på det minste lånet.

Øyvind Halleraker i Stor-tingets samferdselskomité sier Samferdselsdepartementet må ta deler av skylden for at rentebetingelsene er så ulike.

- Staten krever at de binder finansieringen. I dag fremstår dette som et urimelig krav. Det pålegger trafikantene økte kostnader og gir mindre vei for pengene, sier han.

Halleraker mener at et selskap i en oppstartsfase bør finansiere deler av lånet sitt gjennom et fastrentelån.

- Deretter kan en gradvis redusere dette beløpet etter som selskapet og prosjektet viser sin levedyktighet.

Vurderer lavere rentekrav

Det er til dels store forskjeller i rentebetingelsene også mellom bompengeselskap som har tatt opp fastrentelån. Halleraker mener dette først og fremst handler om at selskapene har tatt opp lånene på ulike tidspunkt og med ulike rentebeting-elser. Han mener en fastrente ned på 3-tallet er svært gunstig.

- Vi må ikke glemme at lånerenten på 90-tallet var helt oppe i 13–14 prosent.

I Samferdselsdepartementet mener man at bompengesel-skapene må ta ansvar for de rentebetingelser de oppnår.

- Variasjoner i rentenivå vil ha sammenheng med vilkårene i rentemarkedet på det tidspunkt låneavtaler inngås. De enkelte bompengeselskapenes evne til å oppnå gode rentebetingelser har også betydning for renten, sier politisk rådgiver i departementet, Sigrid Brattabø Handegard.

Hun tror en samling av bompengeselskapene i færre selskaper kan profesjonalisere finansforvaltningen og få betydning for rentenivået.

OSTERØYBRUA: Fastrente 5,1 prosent.
FRED IVAR KLEMETSEN
AUSTEVOLLSBRUA: 4,7 porsent.
KNUT EGIL WANG
JONDALSTUNNELEN: Flytende rente 2,6 prosent.
ODD MEHUS
OSTERØYBRUA: 2,7 prosent.
MARTIN EILERTSENJ