RAGNHILD HOV

Bergens Tidende kjenner til at flere barnehjemsofre ennå ikke har fått ført sakene frem for erstatningsutvalget fordi de ikke har orket å beskrive overgrepene de har opplevd.

Andre reagerer på at det har vært vanskelig å forstå hva slags dokumentasjon utvalget trenger. Flere søkere føler at de har brukt mye tid på å bringe frem informasjon som likevel viste seg å ikke være relevant for utvalget. De føler det så traumatisk av at de blir syke av det

Granskningsutvalget har i vår sendt brev til flere av barnehjemsbarna som ikke har fått ferdigbehandlet søknadene sine. I brevet får de frist til 1. juni med å gi en beskrivelse av livshistoriene sine.

— Får ikke utvalget denne informasjonen, må utvalget vurdere å legge sakene til side, heter det i et brev BT har lest.

En av dem som har fått brev er en alvorlig syk mann som ikke orker å stå åpent frem i BT. Han bodde på Morgensol som liten gutt fra 1958 til 1964 sammen med sine to eldre søsken.

Ble mobbet til slåssing

Gutten fremstod som et rolig og stille barn fordi han led av en alvorlig medfødt hjertesykdom. Av de voksne ble han beskyldt for å være lat og doven. De store guttene moret seg med å egle ham opp mot en av de andre småguttene på barnehjemmet. Ofte lurte de store guttene ham til å slåss til han besvimte.

De ansvarlige på barnehjemmet visste at gutten var syk, men tok ham aldri til lege. Barnehjemspersonalet nektet gutten også å gå på besøk og spise hos bestemoren som bodde like nærheten. Han ble også nektet mat etterpå om han kom for sent til måltidene. Gaver til ham og søsknene ble også holdt tilbake av bestyrerinnen på barnehjemmet.

Til nå har søkeren ikke maktet verken gi noen muntlig eller skriftlig fremstilling av overgrepene han ble utsatt for på Morgensol.

Hans to søsken har begge fått erstatning. Søkeren har imidlertid fått beskjed om at dokumentasjonen som er knyttet til deres saker, ikke er tilstrekkelig til å dokumentere overgrepene som er begått mot ham.

Kan få nye traumer

Psykolog Atle Dyregrov har vært rådgiver både for Bergen kommune og staten i arbeidet med erstatningsoppgjøret for barnehjemsbarna.

— Jeg vet det oppleves som traumatisk og smertefullt for barnehjemsbarna å gå inn i historiene på nytt. De kan bli syke av det. Mange har også lese- og skrivevansker som gjør det vanskelig for dem å skrive søknadene selv. Det er beklagelig om størrelsen på erstatningen skal være avhengig av kvaliteten på historien de må skrive ned, sier krisepsykologen.

Dyregrov sier han skjønner at samfunnet stiller krav til dokumentasjon. Men han understreker at det hadde vært enklere dersom alle hadde blitt tilkjent større beløp og at summen hadde vært lik for alle.

Må ha egendokumentasjon

Leder for sekretariatet for Bergen kommunes erstatningsutvalg, Birgitte Gullestad, bekrefter at det er gått brev til noen søkere som ennå ikke har gitt noen egenbeskrivelse av livshistoriene sine. Hensikten med brevet var å gjøre søkerne oppmerksom på at sekretariatetet og utvalget er inne i sluttfasen av sitt arbeid.

— Skal vi kunne gi søknadene en individuell og riktig behandling, trenger vi søkernes egne beskrivelser.

Hun understreker at sekretariatet viser forståelse for at det kan være traumatisk og tungt å gjengi historiene.

Sekretariatet har også gitt søkerne tilbud om hjelp til å skrive ned historier de har opplevd.