• Dere er så sjenerte og snakker ikke med oss. Da er det vanskelig å bli kjent, sier Lamin Koryn fra Liberia.

Bergens Tidende treffer unggutten på Nygård skole sammen med flere av klassekameratene hans. De har nettopp avsluttet norskundervisningen, og er på vei til Møhlenpris for å spille fotball.

Mesteparten av guttene har vært i Bergen i mer enn to år, men fremdeles omgås de få nordmenn.

— Jeg skulle gjerne hatt norske venner, men det er ikke så lett. Selv om jeg trener med et fotballag er det vanskelig å få kamerater, forteller Lamin på engelsk.

Kompisen Robert Carter Moses er også fra Liberia. Han er fornøyd med tilbudet han har fått i Bergen.

— MOKS-kurset i kommunen er veldig bra. Vi lærer hvordan vi skal klare oss og skaffe jobb, forteller han.

Begge de to afrikanerne flyktet fra hjemlandet på grunn av krig. De er glade for å være i Norge, men innrømmer at overgangen fra Liberia var stor.

— Det var tøft å komme hit. Alt er annerledes. Både folkene og kulturen. Men jeg ser at det er bedre å bo her. Vi har rettigheter og mulighet til å få tatt utdanning, sier Lamin

Salem Hasan Rahimi fra Afghanistan er svært ivrig etter å lære norsk.

— Problemet er at jeg nesten ikke snakker språket andre steder enn her på skolen. Det virker ikke som om nordmenn har så lyst til å bli kjent med oss, sier han.

Guttene småhopper bortover gaten på vei til fotballhallen. Vinden pisker i ansiktet og det er langt fra afrikansk tropevarme.

— Jeg hater regn. Jeg virkelig hater det, sier Carter og smiler.