Det viser en rangering som Politidirektoratet har laget for Bergens Tidende (se faktaramme).

— Vi har alltid ligget høyt på denne statistikken. Men jeg visste ikke at vi var på topp, sier Inge Nordstrønen, trafikkoordinator i Hordaland politidistrikt.

Han understreker at de ikke har som mål å tjene mest mulig penger på trafikkpolitiets forlengede metallarmer.

— Når vi setter måltall for fotoboksvirksomheten, går det ut på hvor mange fartssyndere vi satser på å ta i løpet av et år. Vi tenker ikke kroner og øre, sier Nordstrønen.

Flest bokser, flest biler

Uansett: Penger blir det - mye penger.

De 21 fotoboksene som var virksomme i Hordaland i fjor, håvet i gjennomsnitt inn 709 kroner per time de var i drift. Det gir en total bøtesum på 34,8 millioner kroner, fordelt på de drøye 17.000 fartssynderne som har vedtatt boten.

De tre fotoboksene i Fløyfjellstunnelens to løp sørget alene for å tømme lommebøkene til fartsglade bilister for over 13 millioner kroner.

— At Hordaland topper, skyldes nok til dels at det er mye gjennomgangstrafikk i fylket. Dermed er det mange bilister som er på «fremmed grunn»; de vet ikke at boksene står der, sier Jan M. Guttormsen, politiinspektør og trafikkansvarlig i Politidirektoratet (POD).

Av de fem politidistriktene som tar inn mest fartsbøter gjennom automatisk trafikkontroll (ATK) - som er det formelle navnet på fotoboksene - er Hordaland dessuten i en særklasse når det gjelder to vesentlige forhold: Antallet bokser, og hvor mange biler som passerer boksene.

  • Dette virker selvfølgelig også inn på inntjeningen, sier Guttormsen i POD.

Han opplyser at det for så vidt ikke er satt noen grense for hvor mange fotobokser det kan være i et distrikt.

— Men totalt på landsbasis skal det maksimalt være rundt 400 av dem. Fordelingen skjer etter ønske og prioriteringer fra veivesenet.

Færre råkjørere

De tre siste årene har fotoboksene i Hordaland sørget for et bidrag til statskassen på cirka 110 millioner kroner. I den samme perioden har distriktet hatt en jevn nedgang i fotoboks-inntjeningen: 39 millioner kroner i 2006, 36 millioner i 2007 - og altså rundt 35 millioner i fjor.

Dette er helt i tråd med den nasjonale utviklingen: I 2006 kom det totalt inn 401 millioner kroner fra fotoboksene. Året etter var summen 358 millioner, mens fjoråret endte på 318 millioner. Det tilsvarer en nedgang på over 20 prosent i løpet av tre år.

For PODs trafikkansvarlige er det en annen nedgangstrend som teller mest: Andelen bilister som kjører for fort forbi landets fotobokser har gått ned fra 0,23 prosent i 2006 - til 0,18 prosent i fjor.

— Stadig færre kjører for fort. For meg er det den mest gledelige utviklingen, sier Jan M. Guttormsen.

Fagansvarlig Harald Torseth ved politiets ATK-senter i Farstad er enig.

— Både antallet fartsovertredelser og gjennomsnittshastigheten ved fotobokspunktene går nedover. Det er jo noe av hensikten. Fotoboksene er et trafikksikkerhetstiltak, sier Torseth.

Og kanskje aller viktigst, tilføyer han:

  • Både døds- og personskadetallene går ned på strekninger der det settes opp fotobokser.