— Jeg har hele livet mitt her, og vil gjerne bli. Men da er jeg nødt til å ha en jobb, sier Barbara, som snakker og skriver italiensk, engelsk, tysk, fransk og norsk.

Den italienske 23-åringen var Erasmusstudent ved UiB fra august 2003 til juni 2004. Siden har hun forsøkt å skaffe seg jobb i Norge. Søknader og CVer er sendt ut i massevis, men til nå har det bare blitt to intervjuer. Heller ikke disse førte til noe.

— Jeg tror folk er skeptiske fordi jeg er blind, og kanskje også fordi jeg ikke er norsk. De vet ikke helt hva de kan vente seg, sukker hun. Barbara bor nå på Fantoft Studenthjem og lever på sparepenger fra Italia. Kjæresten hennes er veletablert og aktiv i studentsamfunnet, og Barbara ønsker å være i Bergen sammen med ham og de andre vennene hun har her. Men uten jobb i Norge kan hun bare være her tre måneder av gangen.

Må klare seg uten hjelp

Arbeid som telefonoperatør eller lærer på blindeskolen er på toppen av ønskelisten, men Barbara er lei av å vente på drømmejobben.

— Det beste hadde vært å kunne bruke språkene mine og bachelorgraden min, men nå tar jeg hvilken som helst jobb. Jeg hadde vasket eller vært barnevakt hvis jeg kunne. Å bare være hjemme alene hele tiden er kjedelig. Jeg tror ikke det er bra heller, det er lett å bli deprimert, sier Barbara.

Fordi hun ikke er norsk, er Barbara avhengig av å skaffe seg jobb på egen hånd, uten støtte fra Aetat. Hun får heller ikke hjelp fra kommunen til støttekontakt eller mobilitetskurs hos Blindeforbundet.

— Jeg kjenner mange italienere og andre utlendinger som har fått godt betalte jobber. Jeg får ikke engang prøvd meg i en praksisplass, sier Barbara.

Går ikke i lengden

Barbara er født blind, men kan se farger, skygger og objekter på nært hold. Ved hjelp av en bærbar datamaskin med skanner, lesestemme og en brailleleselist kan hun jobbe helt selvstendig. Hun har erfaring som privatlærer i italiensk, telefonoperatør og kontorarbeid.

Fra Italia er den utadvendte jenten vant med å ha et aktivt, sosialt liv og trives dårlig med å ikke ha noe å gjøre på.

— Jeg gikk på universitetet, jeg sang i kor og spilte gitar. Nå er det ikke så mye for meg å gjøre, forteller hun.

Om noen uker drar Barbara på sommerferie til Italia og kommer tilbake til Bergen i august.

— Da gjør jeg et siste forsøk på å få meg noe å gjøre her. Hvis det ikke går, er jeg dessverre nødt til å flytte tilbake til Italia, for jeg må ha penger, sukker Barbara.