Ingen bydeler i Bergen har flere innvandrere og flyktninger enn Årstad og Bergenhus. Det merker også barnevernet.

Stadig flere av barna i saksmappene har utenlandsk bakgrunn. I tillegg har halvparten av familiene som får hjelp på Senter for familieveiledning for Årstad og Bergenhus minoritetsbakgrunn.

Samtidig har bare et fåtall av fagpersonene i det ordinære barnevernet i Bergen minoritetsbakgrunn. I Årstad barneverntjeneste er det kun én. Den palestinsk-norske sosionomen Hiam Al-Falah.

— Jeg er oppdratt i en helt annen kultur enn den norske og har mye med meg i bagasjen, forteller hun.

Spurt til råds

Al-Falah er også den eneste i kollegiet som er muslim og den eneste som snakker arabisk.

— Kolleger spør meg ofte til råds om språk, kultur og islam. Jeg føler at jeg blir mye brukt, sier hun.

BT har tidligere skrevet om angsten mange flyktningfamilier i Bergen føler for barnevernet. Den frykten har også Al-Falah observert.

— Mange er svært redde. Særlig de som aldri har vært i kontakt med barnevernet selv.

Tveegget sverd

For Al-Falah kan det ofte være lettere enn for en etnisk norsk kollega å oppnå tillit i innvandrermiljøet. En annen fordel er at hun kan snakke direkte med arabisktalende familier, uten å bruke tolk.

Samtidig kan bakgrunnen hennes være et tveegget sverd.

— Det er en ulempe at noen tror at jeg har en annen kulturell forståelse, som gjør meg villig til å se gjennom fingrene med problemer de sliter med. Jeg har også opplevd å bli sett på mer som venn enn hjelper. Då må jeg være veldig tydelig og forklare at jeg er her som representant for barnevernet, ikke som landsmann, sier Al-Falah.

- Mer akseptert å slå

Barnevernsaker som involverer minoritetsfamilier, gjelder ofteforeldre somstraffer barnet fysisk.

— I en del land er det mer akseptert å slå barn for å oppdra og irettesette dem. For mange er det vanskelig å forstå at det er ulovlig her i Norge. "Vi slår ikke våre barn for å skade dem", sier de, "men for å få dem til å gjøre lekser eller komme hjem til avtalt", sier Al-Falah.

I slike situasjoner er det barnevernets jobb å være veldig tydelig på hva som er lov og ikke lov i det norske samfunnet.

— Det er også viktig at å gi foreldre nye verktøy for hvordan de kan sette grenser for sine barn, og lære dem å bli gode rollemodeller i hjemmet.

Få kvalifiserte søkere

Av 153 fagpersoner som arbeider i det ordinære barnevernet i Bergen har bare fire minoritetsbakgrunn som Al-Falah. Barnevernsjefen i Årstad skulle gjerne hatt flere.

— For vårt kontor ville det vært veldig nyttig, sier Anne Karin Nesse.

— Vi har ofte søkere med minoritetsbakgrunn på søkerlistene, men de mangler utdanningen som kreves for å arbeide i barneverntjenesten.

Mange av dem som kommer til Norge fra ikke-vestlige land har flyktet fra krig og fattigdom. Al-Falah kom på grunn av kjærlighet i 1984. I dag er hun norsk statsborger og mor til fire.

47-åringen er svært opptatt av at foreldre med minoritetsbakgrunn må kreve noe av seg selv og prøve å forstå det nye samfunnet de skal leve i.

— Jeg har lært mye om norsk oppdragelse gjennom å få barn i Norge. Det var like viktig for oss å lære dem normer og verdier i den norske kulturen som i den arabiske, fordi det er dette samfunnet de skal leve i og være en del av.