Noen vil kanskje ta påstanden ille opp, men Røldal skisenter ligger på sett og vis i ingenmannsland, klemt inne mellom to tunneler på Europavei 134.

Men tar du først turen, er du nesten garantert snø på dager da andre alpinanlegg sliter.

Andre alpintester:

Røldals fremste styrke er at det er et snøhull med nærmest ubegrensede muligheter for frikjøring. Hele anlegget ligger over tregrensen, og trekkene tar deg helt opp til 1300 meter over havet.

Her ligger hvite vidder for dine støvler. Men pass på, det er fort gjort å rote seg bort i loddrette stup, noe denne journalisten var nære på å oppleve.

Fossen ved stolheisen kunne godt vært sikret bedre, for her har det skjedd ulykker før.

Nytt trekk

Røldal ligger et stykke fra det meste. Fra Bergen bør du regne tre og en halv times kjøring, ferge inkludert. Omtrent like lang tid tar det fra Stavanger. Fra Haugesund klarer du deg med én time og tre kvarter.

Det går skibusser fra Stavanger, Haugesund, og Tyssedal/Odda. Fra Bergen eller østlandet er Haukeliekspressen ditt sikreste kort, men da må du regne enda lengre reisetid. Det er gratis å parkere ved anlegget, men antall plasser er ikke all verden.

Senteret har nylig åpnet et nytt trekk helt til topps, og dermed bedret kapasiteten kraftig. Anlegget har nå fem trekk og én stolheis, og kan ta unna 5680 personer i timen.

Stolheis-tull

Den store ulempen med trekkene er at det ikke er stolheisen som tar deg til toppen. Tvert imot er det minimalt med høyde å hente på å ta stolheisen. Store deler av strekket føles det som om den beveger seg nærmest horisontalt. Den har lite annen hensikt enn å mate t-trekkene, som bringer folk opp i de skikkelige bakkene.

En annen frustrasjon ved stolheisen var den utmattende radiostøyen som ble pumpet ut av høyttalerne da vi besøkte stedet. At noen finner glede i å høre masete reklamejingler fra P4 i ekko fra hver eneste stolpe oppover bakken, er komplett uforståelig.

Ingen krevende bakker

Røldal byr ikke på de helt store løypevariasjonene, og er du ute etter virkelig bratte, preparerte bakker, bør du legge turen andre steder. Senteret kategoriserer ikke noen av nedfartene som «krevende». Alternativet er som nevnt frikjøring utenfor løypene, noe som selvsagt kan være en fabelaktig opplevelse. Men da vi var der, var snøen altfor hard til at frikjøring var mulig.

Senteret får pluss i margen for å ha satt opp hopp og rails for dem som våger seg på slikt.

Barna har sitt eget lille trekk ved øvre varmestue, og der er terrenget flott for de minste. Barn under syv år (og voksne over 70) kjører gratis i alle trekk.

Det er mulig å leie både utstyr og skiinstruktør. To varmestuer gir mulighet for en pust i bakken.

Junk, junk, junk

Maten er derimot et sorgens kapittel. Den hellige treenighet av pølser, burgere og pommes frites kan gi en hvilken som helst alpinist magesår.

Det kan umulig kreve særlig mer arbeid å komme med en bedre og sunnere meny. Det er ingen som krever sushi i stolheisen, men hva med litt suppe, en gryterett, eller, gud forby, noen ferske grovbrødskiver? Og hvorfor er frukt og grønnsaker bannlyst?

Prismessig kommer Røldal greit ut. En familie på fire må ut med 920 kroner for en dag i bakken.

Bor du i overkommelig avstand fra Røldal, er skisenteret et strålende tilbud. Og er du ivrig frikjører, eller sugen på snø når det regner andre steder, kan Røldal ofte være ditt beste kort — selv om reisen skulle bli lengre.

Enig med anmelderne? Si din mening i kommentarfeltet nedenfor.

Det er gode muligheter for luftige svev i Røldal...
...men anlegget er først og fremst frikjørernes lekegrind.
Røldal er et av de mest snøsikre skianleggene på Vestlandet.