RAGNHILD HOV

Etter at tobarnsfaren som er bosatt i Loddefjord, har kjørt saken gjennom hele den byråkratiske kvernen i Aetat og Trygdeetaten, prøver han den nå for Trygderetten.

Det er ingen tvil om at Løvdal som jobbet som kjemiker i Fiskeridirektoratet da han ble erklært ufør, fyller de medisinske kriteriene for å tildeles attføringsmidler.

— Men Aetat mener at det må være mulig for en akademiker som meg å finne alternativt arbeid uten omskolering eller etterutdanning, sier han.

— Det hjelper ikke at jeg kan dokumentere at det er umulig å benytte min spesialkompetanse uten å komme i berøring med kjemikalier jeg ikke tåler.

Fremtiden så lys ut for sørlendingen da han tok hovedfag i organisk kjemi ved Universitetet i Bergen våren 2002.

Etter et par måneder hadde han fått fast jobb som kjemiingeniør i en bedrift på Sørlandet. Problemene oppsto da han i oktober året etter begynte å miste hud og fikk alvorlige sårskader på hendene.

Fikk åpne sår

Sårene grodde ikke til tross for behandling. Bedre ble det ikke da han også stadig vekk var plaget av luftveisinfeksjoner.

— Jeg fikk ganske raskt mistanke om at det var løsemidlene jeg daglig kom i berøring med som var årsak til sykdommen. Og da jeg ble undersøkt på Yrkesmedisinsk Institutt på Haukeland Universitetssjukehus i mars i fjor, ble mistanken bekreftet.

«Pasienten anbefales til et tørt og rent yrke der han ikke kommer i kontakt med løsemidler», heter det i rapporten fra overlege Jan A. Marcussen ved Yrkesmedisinsk avdeling.

Løvdal mener selv han har prøvd alt for å kunne fortsette i en jobb der han kan benytte sin utdannelse etter at løsemiddelskaden ble dokumentert.

Får ikke jobb

Arbeidsgiveren har forgjeves forsøkt å finne alternativt arbeid for ham i bedriften. Men ingen alternative stillinger passer til Løvdals spesielle kvalifikasjoner. Han har også sendt en rekke jobbsøknader til ulike arbeidsgivere, uten å få positivt svar.

En søknad til Trygdeetaten om støtte til rehabilitering er også blitt avslått Trygdeetaten mener at Løvdal har en yrkesskade som gjør det umulig for han å jobbe som kjemiker i fremtiden.

— Jeg faller mellom alle stoler, konstaterer kjemikeren.

Urettferdig

I vår tok han opp lån og begynte på farmasistudiet Universitetet i Bergen.

— I fremtiden håper jeg å kunne jobbe på apotek. Der får jeg brukt kjemikunnskapene mine uten å komme direkte i kontakt med kjemikaliene, sier han.

Det økonomiske hovedansvaret i familien er det min kone som må ta så lenge jeg studerer. Økonomisk klarer vi oss derfor på et vis selv om jeg må finansiere studiene på egen hånd

Løvdal understreker at det ikke er pengen, men prinsippene som gjør at han velger å føre saken sin i Trygderetten.

— Jeg synes det er urettferdig at vi akademikere ikke har samme rett til støtte som de med lavere utdanning, sier han.

HÅP OM ENDRING: Kristian Løvdal blir syk av å være kjemiingeniør. Men Aetat vil ikke gi han midler til omskolering. Nå håper han at Trygderetten vil gjøre om saken.<br/>Foto: ARNE NILSEN