— I to år dreide hele livet mitt seg om spilling, fortalte den uføretrygdede mannen til Bergen tingrett.

Til tross for sine motforestillinger mot pengespill, begynte han å spille på automater sommeren 2004. Nærmere jul ble problemene svært tydelig for familien. Da kom han hjem med en gevinst på 15.000 kroner - som han spilte bort igjen like etter.

Dette fremgår av en dom fra Bergen tingrett i går.

Familien forsøkte å stoppe ham, blant annet ved å ta fra ham bankkort. Men han bare forsatte.

Løy og skjelte ut familien

Til retten forklarte han at det skjedde noe i hodet hans som han ikke mestret. Hadde han penger til å handle for eller reise, så oppsøkte han heller spilleautomater. Han løy, skjelte ut familien og reiste bort uten å gi beskjed.

Etterpå ble han svært lei seg.

Sommeren 2005 prøvde han behandling hos psykolog og deretter gruppeterapi, men galskapen fortsatte, ifølge dommen.

Høsten 2005 ble han innlagt på Haukeland Universitetssykehus for å finne ut om det kunne være en hjerneorganisk årsak. Uten resultater.

Hjelpelinjen for spilleavhengige skulle imidlertid få avgjørende betydning. I mai 2006 fikk han vite at det kunne være en sammenheng mellom Sifrol, medisinen han hadde brukt siden år 2000, og spilleavhengighet. Denne bivirkningen har i liten grad vært omtalt i medisinske tidsskrift.

Samme måned fikk 60-åringen sykehusets velsignelse til å bytte medisin. Kort tid etter forsvant spillegalskapen hos mannen som fikk Parkinson-diagnosen i 1997.

Må akseptere stor risiko

I dommen viser Bergen tingrett til vitneutsagn fra en sakkyndig, og legger til grunn at årsaken til spillegalskapen var Sifrol. Tablettene har et virkestoff som heter pramipeksol som trolig har utløst spilleavhengigheten.

Men selv om piller gir alvorlige bivirkninger, gir ikke det nødvendigvis rett til erstatning. Her kommer produktansvarsloven inn.

I forarbeidene slås det fast at bivirkningene ikke må stå i misforhold til legemiddelets terapeutiske effekt. I praksis får man derfor normalt ikke erstatning selv for alvorlige bivirkninger av behandling av en alvorlig sykdom.

«Jo alvorligere sykdommen er, desto større egenrisiko må pasienten bære», fremgår det.

Retten mener nytten 60-åringen hadde av medisinen på sin alvorlige sykdom er mer fremtredende enn de økonomiske og psykiske påkjenninger som rammet ham og familien.

Total mangel på respekt

Mannens advokat, Atle Helljesen, reagerer sterkt på dommen.

— Den er helt klart feil, sier han og viser til at det er flere medisiner som har samme behandlende effekt, men som ikke gir de samme bivirkninger.

Han mener også at rettens vurdering er for overflatisk og dårlig begrunnet.

— Retten viser en total mangel på respekt for hva denne mannen har måttet bære. Helljesen tviler på at det blir aktuelt å anke fordi «utgiftsrisikoen er for stor.»