- Dersom det skal bli reell ytringsfrihet for ansatte i Bergen kommune må politikerne gå aktivt nedover i avdelingene og gjøre det klart at kritikk er ønskelig og at det er positivt med kritiske ansatte. Hvis ikke så fortsetter det som i dag med folk som er disiplinerte og tier stille, sier han.

Træland har selv jobbet i kommunen i totalt 12 år, gjennom forskjellige perioder. Hele tiden med flyktninger, gjennom barnevernet og asylmottak. Etter mange år i kommunen mener han å kunne se tydelig at det har utviklet seg en fryktkultur rundt det å ytre seg i det offentlige rom.

Skal bli bedre

Byrådet i Bergen har nettopp lagt frem en sak om hvordan ytringsfriheten i kommunen skal sikres:

Byrådet som arbeidsgiver vil legge til rette for en kultur som (..) sikrer bred aksept for at ansatte deltar i den offentlige debatt innenfor rammene av et romslig lojalitetsbegrep.

Som utgangspunkt kan bare ytringer som kan skade virksomhetens interesser begrenses ut fra hensynet til lojalitetsplikten.

Innskrenkningen i den ansattes ytringsfrihet må være både relevant og saklig i det enkelte tilfelle, og innskrenkning må ikke gå lenger enn nødvendig.

Fikk refs

Spør man Træland må det mer til enn bare en byrådssak for å endre kulturen som råder i Bergen kommune. Tidligere i år leste han at kommunen hadde kommet på annenplass i en miljøkonkurranse. Da skrev han følgende melding på Facebook:

«Godt at noen i kommunen gjør noe. På min arbeidsplass i Bergenhus barnevern når jeg ikke frem med forslag til miljøtiltak. Nå skal vi også kjøpe ny bil, men den er dessverre ikke elektrisk. Den andre er diesel og jeg skammer meg over å kjøre den over Danmarks plass. Ledelsen i kommunen bør stille strengere krav til sektorledere».

Reaksjonen på meldingen kom fort. Lederen hans ved senter for minoritetsungdom, Sissel Johanne Nesse, sendte e-post:

«Hei. Jeg vil snakke med deg når du kommer på jobb angående det du har lagt ut på Facebook. Det er totalt uakseptabelt å ta ut i offentligheten din uenighet i beslutninger tatt av din leder. Det vil jeg snakke mer med deg om når du kommer på jobb. Har prøvd å ringe deg, men ikke fått svar. Mvh. Sissel».

Bedt om svar

I flere uker har Træland bedt om en skriftlig begrunnelse for hva som er «totalt uakseptabelt» med meldingen hans, uten å få det. Nå ser ikke Træland noen annen utvei enn å fortelle om saken i media. Han påpeker at det faktisk er kommunens policy å tenke miljøvennlig, og at hans ønske om elbil derfor burde vært ønsket.

- Hva tenker du om den meldingen du fikk?

- Jeg tenker at min sjef ikke er godt nok oppdatert på kommunens policy om hvordan vi alle skal bidra til å bedre miljøet. Å reagere slik på en ytring mener jeg er surmulende og perspektivløst.

Større sak

Træland har selv tidligere opplevd å bli refset og kalt inn på teppet for å uttale seg om kritikkverdige forhold i kommunen.

- I andre land hvor ytringsfriheten står svakt, risikerer man straff. I Norge snakker man masse om ytringsfrihet, men det er ikke ytringsfrihet om det ikke er frihet fra konsekvenser. I Bergen kommune vil kritikk i media få negative følger for den ansatte, så det regner jeg med nå.

- Hvilke konsekvenser?

- Man risikerer å bli kontrollert mer, man kan bli passet mer på, og noen kan komme til å lete ekstra nøye etter feil du gjør. Noe opprykk kan man også se langt etter. Men det er jeg heldigvis ikke på jakt etter. Jeg har det bra, og plages ikke med det. Men hadde jeg hatt ambisjoner om å komme meg oppover, kunne jeg ikke snakket med avisen slik jeg gjør nå.

Et annet poeng mener han er at han ikke sitter nær makten, nemlig byrådet.

- Det er minst fem ledd mellom oss. Dette er en viktig måte å få frem et synspunkt på. Uansett mener jeg man må tåle et slikt utsagn. Ellers har vi ikke ytringsfrihet i denne kommunen.

- Ikke akseptabelt

Leder Sissel Nesse sier saken er over for hennes del.

- Jeg opplever ikke at jeg har en konflikt med Yngve Træland, skriver Nesse i et svar som hun har oversendt BT på e-post.

Hun oppfatter det som at Træland ikke følte seg hørt da avdelingen skulle kjøpe ny bil.

- Han var uenig i beslutningen som jeg som leder hadde tatt. Dagen etter blir dette lagt ut på Facebook. At en intern drøfting fortsetter på Facebook er ikke akseptabelt, noe jeg har snakket med han om i etterkant.