Jan Sjursen sluttet ved Waardals i 1981 etter at avdelingen han jobbet ved ble lagt ned. Selv mener han at fabrikkledelsen gjorde dette for å bli kvitt han.

— De kunne jo ikke si meg opp uten grunn. Jeg var den første som begynte ved fabrikken i Marikoven og hadde lengst ansiennitet, forteller Sjursen.

Saken endte i arbeidsretten, og Waardals tilbød Sjursen en annen jobb, inne i lagerlokalene. Han nektet å gå over fra å jobbe med lasting og lossing ute på kaianlegget, til å jobbe inne i det han påstår var forurenset luft inne i fabrikken. Til slutt sa han opp.

— Jeg følte at de ville ha meg vekk. Jeg var et uromoment på arbeidsplassen, sier Sjursen.

Opptatt av sikkerhet

Sjursen forteller om forferdelige arbeidsforhold ved Waardals kjemiske fabrikk i Marikoven på 70-tallet. Over alt var det søl og kreftfremkallende støv, det lekket fra pumper, og beskyttelsesutstyret var langt ifra godt nok.

— Bildene BT hadde på trykk etter at fabrikken ble stengt i juli, viser omtrent slik det var på fabrikken da jeg jobbet der, sier Sjursen.

Etter at han ble utnevnt som verneombud i 1978, tok han fatt i problemene, men møtte ikke forståelse hos bedriftsledelsen.

— Det var som å stange hodet mot veggen. Ledelsen tok veldig lett på sikkerheten og bagatelliserte alt sammen. Vervet som verneombud fungerte bare på papiret, sier han.

Torfinn Jensen overtok som tillitsmann etter Sjursen i 1981. Han bekrefter at ledelsen var vanskelig å få med på utbedringer av sikkerheten for de ansatte.

— De ville jo helst unngå mest mulig, sier han til BT om ledelsens holdning til sikkerheten på arbeidsplassen.

Visste ikke om kreftfaren

Sjursen tror mange ble værende i jobbene sine ved Waardals på grunn av det gode arbeidsmiljøet ved fabrikkene. Faren for å få kreft var det få som tenkte på.

— Vi visste ikke hvor farlig arbeidsplassen vår var før professor Langård begynte undersøkelsene sine på begynnelsen av 70-tallet. I 1975 kom det påbud om å merke sekkene med «gift», men fremdeles var det slurv med rengjøring, ventilasjon og vedlikehold, forteller Sjursen.

Ryddet før inspeksjon

Sjursen mener at forholdene ved fabrikken ikke ble oppdaget fordi ledelsen visste på forhånd når SFT kom på inspeksjon.

— Alt arbeidet stoppet opp og hele fabrikken ble vasket og spylt ned. Masse sinkkromat havnet i sjøen på grunn av de overfylte grøftene som skulle ta imot forurensningen på kaiområdet, seier han.

Han forteller også at det var vanlig å spyle ut fra fabrikken på Strømsnes på nattetid. Da kunne ikke naboene se hva som foregikk og rapportere videre.

<b>PRESSET UT:</b> På slutten av 70-tallet var Jan Sjursen verneombud ved Waardals kjemiske fabrikk i Marikoven. Han forteller at bedriftsledelsen bagatelliserte faren for kreft og mener de presset han ut av bedriften på grunn av gjentatte krav om bedre sikkerhet for de ansatte.<br/> FOTO: EIRIK BREKKE
EIRIK BREKKE