• Idretten gjorde det lettere for meg å lære språket, å lære om kulturen og normene i Norge. Du kan godt si at jeg er blitt norsk gjennom idretten.

Det sier Nasra Abdullah (22), og det var dette hun formidlet til alle dem som tirsdag i forrige uke tok turen til den store aktivitetsdagen i Vestlandshallen.

Da deltok over 300 elever fra Nygård skole i ulike idrettsaktiviteter under fotballhallens høye hvelving. Og høyt under taket er det også meningen at det skal være i idretten. Plass til alle, uavhengig av nasjonalitet, etnisk bakgrunn, religion osv.

Lettere integrering

Nasra Abdullah var fem år gammel da hun kom til Norge fra Kenya. Hennes første idrettserfaring fikk hun da brødrene tvang henne til å være keeper mens de spilte fotball. Siden lærte hun seg å drible begge to, og i dag spiller hun på det høyeste nivået i Norge, for Team Strømmen og det norske U23-landslaget.

— Jeg vet jo ikke hvordan det ville vært uten idretten, men jeg tror jeg kan si at integreringen til det norske samfunnet er blitt enklere for meg enn den ellers ville vært, takket være idretten.

Irene Kinunda (17) fra Kongo bor på Askøy og har lyst til å bli med i et idrettslag der. Aktivitetsdagen i Vestlandshallen ga mersmak.

— Egentlig hadde jeg tenkt at jeg heller burde være hjemme og lese til heldagsprøven. Nå er jeg glad for at jeg er her. Jeg kan lese i ettermiddag, sa Irene.

— Ja, kroppen trenger trening, og så blir man kjent med hverandre gjennom idretten, påpeker Irene.

Veiviser til idretten

Fotball, basketball, volleyball, turn, bordtennis, badminton og håndball var aktivitetene som Nygård-elevene kunne prøve. I Vestlandshallen var representanter for alle disse særkretsene til stede for å veilede og stimulere. Stig Blindheim fra Hordaland Fotballkrets var en av dem.

— Dette er en slags vise-vei-til-idretten-idrettsdag. Mange innvandrere mangler kunnskap om hvordan norsk idrett er organisert og hvordan man finner veien inn i idretten. Bare noe så hverdagslig som kontingent er det nødvendig å forklare behovet for. Mange har en forestilling om at trenere og ledere er betalt. At norsk idrett er tuftet på frivillighet er det nødvendig å forklare, sier Blindheim.

Det yret av liv i Vestlandshallen tirsdag, og det ble snakket på mange tungemål. Men idrettsspråket er universelt og har en voldsom gjennomslagskraft. Slik fant de hverandre, afrikanere og asiater, kinesere og serbere. Lekende med en ball, svingende på en racket, sprettende på en trampoline.

TRIVELIG FELLESSKAP: Irene Kinunda fra Kongo var ikke helt fortrolig med badminton-racketen, men koste seg likevel storlig i Vestlandshallen.
Amundsen, Paul S.
FRA KENYA TIL NORGE: Nasra Abdullah har opplevd hvordan idretten har hjulpet henne til å finne sin plass i det norske samfunnet.
Amundsen, Paul S.
BALLKUNSTNER: Fabrice Innocent fra Rwanda behandler ballen med stor følsomhet.
Amundsen, Paul S.
NY I NORGE: Bojana Vujic fra Serbia har vært i Norge i bare fem måneder. Her vil hun bli, og da er det viktig å skaffe seg nettverk. I Vestlandshallen spilte hun badminton med Chao fra Kina.
Amundsen, Paul S.