Camilla er fjorten år og har så vondt i magen at mamma har fulgt henne til legen. Doktoren foreslår en gravidetest. «Det er ikke nødvendig» forsikrer mamma Jorunn Temre. «Det er kanskje nødvendig likevel» sier jentungen. Da de får resultatet av testen, holder den 38 år gamle vordende mormoren på å besvime.

«Positiv? Hva betyr det?» spør Camilla som ikke har noen anelse om at hun er gravid i fjerde måned. Da klassekameratene neste høst begynner i 9. klasse, har Camilla fått stor mage og bor på Bergen Mødrehjem.

— Mariell er verdens greieste og snilleste jente. Jeg tror mye skyldes at hun fikk ro og stabilitet rundt seg da hun var liten, sier Camilla Temre.

Hun er blitt voksen nå, 21 år og tobarnsmamma. Datteren Mariell er en trygg og god jente på seks år som går i 1. klasse ved Krohnengen skole. Lillebror Mathias er åtte måneder, har fem små tenner og ser lyst på livet.

- Det var aldri noe kjefting da jeg ble gravid så ung. Mamma og pappa sa jeg måtte tenke meg godt om, og at de ville støtte meg uansett hva jeg gjorde. Men de sa også at jeg kom til å miste mye av barndommen. I begynnelsen syntes jeg det var litt flaut at jeg var gravid, men det gikk seg til etter hvert. Siden jeg var så ung, trodde jeg først at barnevernet ville ta fra meg barnet, men legen min sa at det ikke kom til å skje og fortalte meg også om mødrehjemmet, forklarer Camilla.

Verken far eller mor hadde nok plass til at hun kunne bo hjemme hos noen av dem med en baby, da hun ble gravid fjorten år gammel.

Overgangen var stor. Fra å være opprørsk tenåringsjente som prøvde ut grenser, ble Camilla bråmoden og i en vanskelig livssituasjon måtte hun forholde seg til mange nye mennesker.

— Noen av de andre beboerne var skeptiske til hvordan det skulle gå med Mariell og meg siden jeg var så ung. Jeg bodde der enormt lenge, først to år på mødrehjemmet og seksten år gammel flyttet jeg inn i en treningsleilighet på Bønes. Der bodde jeg i nesten to år. De fleste bestevenninnene mine har jeg truffet på mødrehjemmet, fire av jentene har jeg kontakt med fremdeles, forteller Camilla.

Den fire år eldre pappaen til Mariell bodde sammen med Camilla på mødrehjemmet de første to ukene etter at datteren var født. Han og familien har alltid stilt opp, også etter at det to år lange kjæresteforholdet tok slutt da Mariell var åtte måneder.

- Jeg var veldig lei av å bo på mødrehjemmet, med personalet var det nesten som å ha tjue mødre rundt deg. Når du bor så tett, må alle ta hensyn. Alle har dårlige dager innimellom og privatliv blir det ikke noe videre av. De ansatte kom med råd hele tiden, «nå anbefaler vi deg å gjøre sånn og sånn.» I løpet av en dag kunne du få samme spørsmål om amming fem, seks ganger fra ulike personer. Du blir så institusjonspreget av å bo et slikt sted, vant til å ha folk rundt deg 24 timer i døgnet. Da datteren min og jeg flyttet inn i treningsleiligheten, og det bare var oss to, var overgangen så stor at jeg holdt på å gå på veggene.

Etter at hun ble mor, har Camilla fullført grunnskolen og tatt videregående. Hun har kun læretiden igjen før hun er utdannet omsorgsarbeider, men tobarnsmoren har mer lyst til å bli tannlegesekretær og planlegger derfor mer utdanning.

Etter å ha bodd noen år for seg selv, er Camilla og barna nå flyttet hjem i den nye leiligheten til mamma Jorunn. Etter at det fire år lange forholdet mellom Camilla og pappaen til Mathias gikk i stykker, var det den beste løsningen.

- Planene jeg hadde lagt for livet mitt var annerledes, jeg ønsket ikke å være alene med to barn. Men nå tar jeg en dag av gangen. Vi blir nok boende her en stund mens jeg venter på en egen leilighet til barna og meg, sier Camilla og susser lille Mathias ømt på hodet.

Hver kveld etter at hun har gitt gullungene kveldsmat, pusset melketenner og lagt dem til å sove på det store soverommet som hun deler med barna, trener Camilla på et treningssenter i nabolaget mens moren er barnevakt. Det gir Camilla overskudd og anledning til å komme seg ut og treffe litt andre mennesker.

- Jeg er stolt av Camilla. Hun ble nødt til å bli tidlig voksen, men hun har klart seg utrolig fint med tanke på hvor ung hun var da hun fikk Mariell. I ettertid er jeg veldig glad for at Camilla fikk plass på mødrehjemmet, der følte vi hun var i trygge hender. Sånn som Camilla vokste på den tiden! Hun har vært så flink med Mariell, dyktigere enn mange mødre som var eldre enn henne. Hun aktiviserer barna og tar dem med på alt mulig. Vi foreldrene har også prøvd å stille opp for Camilla så godt vi kan, slik at hun skulle få leve litt av ungdommen sin, sier Jorunn.

Camilla synes hun har lært mye om barns utvikling på mødrehjemmet, kunnskaper hun har hatt god bruk for i barneoppdragelsen. Som foreldre flest, håper hun at ungene skal komme seg godt gjennom livet ved å velge sine egne veier.

— Jeg er opptatt av at ungene skal ha faste rutiner og regler. At de skal være rene, fine i klærne og velstelte. Men det aller viktigste er at vi er ærlige med hverandre, sier Camilla.

- Hva ville du gjort dersom din datter ble gravid fjorten år gammel?

— Jeg har tenkt på det, men det kommer aldri til å skje. Hun skal leke med dukker til hun er voksen! Jeg føler ikke at jeg har gått glipp av noe, selv om jeg ikke hadde mulighet til å henge ute med venner sent om kvelden. Du blir mindre egoistisk og mer beskyttende som mor. Jeg har alltid hatt et stort nettverk rundt meg og fått god veiledning og støtte. Mariell har aldri vært noe krevende barn, men en rolig og snill jente. Jeg ville gjerne vise at jeg klarte meg selv. Det har gått grådig greit, selv om det ikke er noe jeg vil anbefale andre, presiserer hun.

UNG MAMMA: - Hon tuller seg litt og snakker av og til sånn tullespråk, sier Mariell (6). Hun er kjempefornøyd med mamma Camilla Temre (21) og lillebror Mathias.<p/>FOTO: MARITA AAREKOL
STORESØSTER: Mariell bodde i flere år på Bergen Mødrehjem sammen med mamma. Mariell og Mathias har et godt og nært forhold.<p/>FOTO: MARITA AAREKOL