- Jeg måtte ha hjelp til absolutt alt. Jeg klarte ikke en gang å skyve bort dynen når det ble for varmt. Nå kan jeg rydde huset, lage middag og handle på butikken. Det er nesten vanskelig å beskrive.

I 1998 sitter en dugnadsgjeng på tre personer i et Airlift-helikopter. Tykk tåke gjør at helikopteret styrter ved Tyin i Jotunheimen, og en person omkommer. Når Roy Helge Aaberg våkner med brukket nakke, er han delvis lam i armene og lam fra armhulene og ned.

Svensk hjelper

- Plutselig var jeg tilskuer til mitt eget liv. Det var grusomt ikke å kunne gå, men det var enda verre ikke å kunne bruke armene. Uten hendene dine kan du jo ikke gjøre noe som helst, sier Aaberg.

Friluftsmannen og håndverkeren blir fullstendig pleietrengende, og hjemmesykepleie og assistenter blir hans nye armer og ben. Etter en toårig dialog med spinalavdelingen på Haukeland Universitetssykehus for å undersøke alle muligheter for behandling, kom telefonen: Den svenske kirurgen Arvid Ejeskär hadde kunnskap om en helt ny teknikk for å gi lamme pasienter førligheten tilbake i armene. Ejeskär var på besøk på Haukeland, og sa ja til å gjennomføre den første operasjonen i år 2000.

- Jeg kvidde meg veldig før hver operasjon, men det var verdt det. Jeg har fått en forbedret hverdag, sier Aaberg.

Etter ulykken hadde Aaberg noe bevegelse i armene, men funksjonene var svært begrenset. Etter tre operasjoner kan han holde armene rett opp, og han kan bruke fingrene i den ene hånden.

- Jeg klarte ikke engang å holde mobiltelefonen, men nå kan jeg plukke opp en liten nål fra bordet. I februar skal jeg inn til den siste av fire operasjoner, hvor jeg håper å få gripefunksjon i fingrene i den venstre armen også.

- ** Viktig fremskritt**

Leiv Hove, professor i ortopedisk kirurgi og overlege på Haukeland Universitetssykehus, var med å operere Aaberg i år 2000. Etter elleve år med kirurgiske forsøk og kompetanseutvikling, har Haukeland fått landsfunksjon for funksjonsforbedrende kirurgi for ryggmargsskadde. Sykehuset har fått om lag to millioner kroner over statsbudsjettet som oppstartsmidler til den nye funksjonen.

- Vi håper å få en årlig sum til drift også, sier Hove.

Den nye avdelingen satser på behandling av opptil 20 pasienter i året. Behandlingen tar utgangspunkt i at mange lamme pasienter likevel har noen fungerende muskler – det er som oftest snakk om tre–fire muskler, ifølge Hove. I disse tilfellene er det mulighet for at kirurgene kan flytte sener fra andre deler av kroppen og koble om de fungerende musklene, slik at pasientene kan få mulighet til å bevege armene og få gripetak med hendene.

- Etter å ha utviklet disse teknikkene gjennom 60 operasjoner, har vi en suksessrate på rundt 90 prosent. Det er fantastiske nyheter som gir håp for lamme over hele landet, sier Hove.

Han legger til at operasjonene regnes som trygge, men at rundt ti prosent av operasjonene har medført komplikasjoner, et tall avdelingen stadig jobber med å forbedre.

- Her snakker vi om en gruppe der de fleste er institusjonspasienter, eller fulltids pleiepasienter i hjemmet. Noen er sengeliggende. Det at disse pasientene nå kan få muligheten til å bruke armene igjen er et meget viktig fremskritt, sier Hove.