— Helt håpløst. Livskvaliteten vår har fått seg et kraftig løft etter at vi flyttet til Spania for å gå på skole, sier ostringen Hartveit og Bjørke Hellerslien fra Voss.

Vil fjerne statsstøtten

Begge går de i 2. klasse på videregående ved Den Norske skolen Gran Canaria (DNSGC). Da BT snakket med dem fredag ruslet de rundt med T-skjorte i 24 behagelige varmegrader på ferieøyen. Men nå kan det helsevennlige skoletilbudet deres forsvinne. Regjeringens forslag til ny friskolelov truer nemlig med å fjerne statsstøtten til norske videregående skoler i utlandet.

— Veldig trist. Jeg er bekymret nå. 70 prosent av våre elever har flyttet skolegangen sin til varmere strøk på grunn av kroniske sykdommer som astma, allergi, revmatisme og psoriasis, forklarer rektor Alf Moen ved DNSGC.

Hartveit lider av revmatisme og Bjørke Hellerslien har astma og atopisk eksem. Hjemme i kalde Norge var vinteren et mareritt, med mange plager og mye fravær fra skolen. Nå er hverdagen en helt annen.

— Jeg har slitt med stivhet og smerte i bein og ledd omtrent hele livet. Revmatismediagnosen fikk jeg i 8. klasse. Her nede forsvinner plagene helt og jeg kan fungere normalt. Men det skulle ikke mer til enn en tur hjem i julen før jeg fikk føling med problemene igjen, forteller Hartveit.

Aktivt liv i varmen

Kameraten fra Voss har samme erfaring.

— Hjemme var det mye smerter. I Spania er jeg i stand til å føre et aktivt liv. Det er utrolig deilig. Etter skolen kan jeg ikke reise hjem. Trolig blir det fotostudier i Australia, opplyser vossingen.

Han kommer fra det han omtaler som en «astmafamilie» og har to grunnskoleopphold bak seg i Spania tidligere. Han unner andre med klimasykdommer det samme.

Regjeringen er ikke enig.

— Grunnskoletilbudet i utlandet vil fremdeles få støtte. Derimot mener vi at ungdommer i videregående alder bør kunne integreres i det eksisterende skolesystemet i Spania. I Norge forventer vi det samme av utlendinger som kommer hit, sier statssekretær Lisbet Rugtvedt (SV) i Kunnskapsdepartementet.

Rektor Moen er ikke med på sammenligningen.

— Flesteparten av elevene våre kommer hit fordi de er tvunget av helseårsaker, ikke på grunn av opplevelsen. De har allerede mistet mye læring som følge av sykehusopphold og stort fravær. De snakker ikke spansk. De har store hull i kunnskapen sin, og i spansk skole vil de ikke få tilrettelagt opplæring. Hos oss får de dette, og i sterkere grad enn i Norge. Vi har lang tradisjon med syke elever, og gir hver enkelt oppfølging langt utover det normale i norsk skole, forklarer Moen.

Problemer

Rektoren gjør oppmerksom på at spansk skole har et høyere nivå og en raskere progresjon i realfag, men et lavere nivå i fremmedspråk.

— Dette vil ikke bare forsterke eksisterende problemer i en allerede vanskelig opplæringssituasjon, men også skape problemer ved eventuell hjemreise til norsk skole, hevder han.

Statsstøtten finansierer 85 prosent av skoledriften. Elevene betaler i dag rundt 20.000 kroner i skolepenger årlig. Uten støtte vil denne summen passere 100.000 kroner.

— Det sier seg selv at da er det kroken på døren, påpeker Moen.

- Nyttig møte

Forrige onsdag var han i Oslo og la frem argumentene sine for Kunnskapsdepartementet. Han beskriver møtet som positivt og håper at det vil bli åpning for unntak fra loven. Det kan ikke Rugtvedt forskottere.

— Vi lyttet til argumentene i det som var et nyttig møte. Men jeg kan ikke love noe. Vi er nå i innspurten i utformingen av et endelig lovforslag og håper på et så bredt flertall som mulig. Det er lite ønskelig at friskoleloven skal endres ved hvert valg, sier Rugtvedt.

Statssekretæren varsler behandling i Stortinget i løpet av våren.

NN
Magne Jonassen