Det er tidlig på ettermiddagen en fredag i mars. Politibetjent Hogne Skjervheim (54) ringer på en dør i Øystese. Med seg har han en innkalling til rettssak, som skal forkynnes for den 42 år gamle mannen som bor bak døren.

Egentlig skulle Skjervheim hatt med seg makkeren sin, men hun er opptatt på et annet oppdrag. Forkynningen er uansett en rutinesak, noe politifolk stadig gjør alene.

**Les også:

386 politifolk skadet i år**

Gjentatte slag mot ansiktet

Men da 42-åringen åpner døren, er han ikke villig til å ta imot papirene. I stedet gir han politimannen klar beskjed om å forsvinne fra stedet, og holder opp en hammer.

Skjervheim klarer å få tak i hammeren, men 42-åringen slår ham med knyttneven i ansiktet — gang på gang.

Først da noen tilfeldig forbipasserende oppdager hva som foregår og griper inn, stopper slagene.

Skjervheim får varslet kollegene sine, som straks rykker ut fra Norheimsund. Mens 42-åringen blir pågrepet, blir Skjervheim sendt til legevakten, og derfra videre til Haukeland universitetssjukehus.

Her konstaterer legene at han har fire brudd i ansiktet, i tillegg til et kraftig kutt under øyet.

Noen dager senere må han opereres, kjevebenet er ute av stilling og må settes på plass.

  • Jeg spiste suppe og moste poteter i flere uker, sier Skjervheim i dag.

Han var hundre prosent sykmeldt i en måned etter voldsepisoden, og begynte ikke å jobbe for fullt før i midten av mai.

Må møte i retten

42-åringen er nå tiltalt for vold mot offentlig tjenestemann, og for legemsbeskadigelse under særdeles skjerpende omstendigheter. Han har i avhør erkjent at han brukte vold mot politimannen.

  • Men jeg ønsker ikke å kommentere om han erkjenner straffskyld etter tiltalen, sier forsvarer Fredrik Verling.

Skjervheim understreker at han ikke ønsker å uttale seg om selve hendelsesforløpet før han har forklart seg i retten i desember.

I ettertid har han tenkt på om det var riktig å dra alene på oppdraget som endte så dramatisk.

  • Men vi hadde ingen informasjon som tilsa at noe sånt kunne skje. Vi vurderer risikoen ved alle oppdrag, og disponerer mannskaper etter det. Noen ganger treffer du med vurderingen, og noen ganger bommer du, sier den erfarne politibetjenten.

Han mener det uansett ikke er mulig å eliminere all risiko.

  • Vi kan ikke komme dit at man alltid skal være to når en skal ut og forkynne dokumenter, sier Skjervheim.

-Fryktet ikke for livet

Politimannen var redd mens han lå på bakken og slagene haglet.

-Men jeg fryktet aldri for livet mitt, sier han.

Heller ikke i ettertid har opplevelsen gjort ham mer skvetten i arbeidet.

  • I hvert fall mener jeg ikke det selv. Men jeg har ikke spurt kollegene mine om de er enige i det, sier han.

Noen følger har hendelsen likevel fått ved lensmannskontoret:

  • Vi tenker oss kanskje enda bedre om før vi gjennomfører et oppdrag, og undersøker litt mer, sier politibetjenten.

Uforutsigbarheten som gjør politiyrket risikofylt er også noe av det Skjervheim liker best ved jobben sin.

  • Risikoen er ikke større enn at gleden over dette yrket veier tyngre. Du går på arbeid og vet aldri helt hvordan dagen din blir, sier han.

Politibetjenten tror voldsepisoden har gått hardere inn på hans nærmeste enn på ham selv.

  • Den som har hatt det verst, er konen min. Hun er nok litt mer bekymret for meg når jeg går på jobb nå. Jeg får noen kontrolltelefoner for å høre at jeg har det bra, sier Skjervheim.