De sterke vindene representerer store mengder kraft. På Vestlandet er det mange som har satset, flere har tapt penger og kun får har lykkes. Manglende politisk vilje har foreløpig satt en stopper for et hjemmemarked. Mulige kunder finnes i dag bare ute i verden.

Norsk forskning pågår, men sliter med manglende deltagelse fra industrien. Er det likevel håp om å hente energi fra stormkastene ute i Nordsjøen, og å gjøre vinden lønnsom?

I Storbritannia bygges det, de er blitt det landet som produserer mest energi på havvind i verden.

Forskere hos Christian Michelsen Research (CMR) jobber med ulike forslag som kan gjøre havvind interessant igjen. Vi tror ressursene før eller senere må høstes også i Norge.

Dekker energibehov

Potensialet for norsk havvind er anslått til ca. 300 TWh (Tera Watt Timer) pr. år. Det tilsvarer 2,6 ganger det årlige elektrisitetsbehovet i hele Norge. Foreløpig har Norges vassdrags— og energidirektorat i sin rapport «Havvind – forslag til utredningsområder», foreslått å se videre på ca. 10 prosent av den totale kapasiteten.

15 områder er vurdert: 11 egnet for bunnfaste installasjoner. Fire er tiltenkt flytende vindmøller.

Bunnfaste fundamenter av stål eller betong brukes ved havdybder på inntil ca. 60 meter. Over dette antar man at flytende turbiner er bedre egnet.

I tillegg er det allerede tildelt en konsesjon for området Havsul 1 i havet utenfor Møre og Romsdal. Fullt utbygd kan dette området produsere ca. 1,52 TWh med strøm pr. år. Vestavind offshore eier denne konsesjonen, men har foreløpig lagt prosjektet på is grunnet manglende finansiering.

Prisen for en kWh (Kilo Watt Time) levert fra en havvindpark ligger i dag på ca. 1,30 kroner. Sammenlignet med strømpris i Norge på 30 øre er dette veldig dyrt.

En utbygging av området Havsul 1 er antatt å koste ca. seks-syv milliarder kroner, ifølge Vestavind Offshores konsesjonssøknad. Det innebærer 70–100 vindturbiner alt etter hvilken størrelse som blir valgt.

Konkurrer med land og vann

Vi sammenligner ofte havvind med to andre typer fornybar energi: Vannkraft og landbasert vindkraft.

I forhold til vindkraft på land er ulempen at havvind er langt dyrere å bygge ut. Fordelene er at det blåser sterkere og mer stabilt ute på havet. Det er vanlig å anslå at det blåser 1,5 ganger så mye til havs. Man unngår å beslaglegge store landareal. Mulighetene for utvidelse er større.

Også i forhold til vannkraft er det lenge til havvind kan konkurrere på pris. Men det er også begrenset hvor mange flere fosser som kan legges i rør. Havvind har igjen fordelen med store arealer som kan bebygges.

Fra havvind til hydrogen

Fornybar energi trenger ikke nødvendigvis å leveres som strøm til elektrisitetsnettet. I 1905 startet Sam Eyde Norsk Hydro med rikelig tilgang på vannkraft. Basert på elektrolyse satte han i gang storskalaproduksjon av kunstgjødsel. Denne gjødselen ble solgt til en høyre pris enn man ville fått for vannkraften levert på nettet.

Tilsvarende kan man tenke seg at energien fra havvind omformes til en mer omsettelig energibærer, eksempelvis hydrogen.

Gitt at markedet for hydrogendrevne kjøretøyer vokser både nasjonalt og internasjonalt, kan hydrogen selges som drivstoff til en relativt høy pris i forhold til strømprisen i Norge.

I EU direktivet «Clean Power for Transport» som er ute på høring, er introduksjon av hydrogen i transportsektoren nevnt som et satsingsområde.

Det betyr at inntektene fra havvindressursene kan økes ved å omforme energien til en mer omsettelig form.

Investeringskostnadene vil også bli høyere, men med bruk av forskning og utvikling kan det være mulig å finne teknologiske løsninger som gjør dette lønnsomt.

Noen lyspunkt

Blant alle bedriftene som har brent seg på havvind-satsing, finnes noen hyggelige historier med lokale selskaper med kontrakter i europeiske prosjekter: Fjellstrand som skal levere fartøy til bruk i vindparker, Nexans som leverer kabler, StormGeo som leverer værtjenester og Reef Subsea som installerer kabler. De har alle kjernekompetanse fra hjemmemarked, og har klart å tilpasse seg havvindindustrien.

Statoil har brukt ca. 400 millioner kroner på å utvikle sin flytende vindmølle HYWIND, og det planlegges en testpark. I tillegg eier Statoil og Statkraft flere konsesjoner for havvind i Storbritannia. Denne våren leveres også konsesjonssøknaden for området Doggerbank hvor Statoil og Statkraft er medeiere i konsortiet Forewind. Dette er det største havområdet som noen gang er blitt satt av til utbygging av havvind. Vi snakker om opp mot 2000 vindturbiner.

Økes til 20 prosent

I EU er målet at andel fornybar energi skal økes til 20 prosent innen 2020. I Storbritannia ble verdens største havvindpark, London Array, ferdig. Storbritannia er nå ledende i verden. Målet er 18 GW tilgjengelig kraft fra havvind i 2020.

Tyskland, Japan, Kina og USA har også planer for utbygging av havvind. Før eller siden må også Norge etablere alternativ til olje- og gassnæringen. Havvind bør da være et naturlig steg å ta.