• Ikke tenk strategisk! Arbeidsmarkedet har forandret seg minst tre ganger før du er ute i arbeidslivet.

Roy Hilmar Svendsen

Forskning viser at norske ungdommer følger hjertet, ikke lommeboken, når de velger studier. Penger, karriere og sikkerhet mot arbeidsledighet er mindre viktig.

— Det er positivt at ønsket om et interessant yrke er det ungdommene legger mest vekt på, sier spesialkonsulent Per Olaf Aamodt hos NIFU (Norsk institutt for studier om forskning og utdanning).

Lytter til venner

Aamodt har fulgt ungdommens studievalg over mange år, og ser ikke store endringer i hva elevene vektlegger når de velger studier. Venner og familie betyr mest når valget skal tas.

— Veldig få innrømmer at mamma og pappa påvirker dem mye. Men det er fortsatt et sterkt samsvar mellom barns og foreldres utdanning, sier Aamodt.

Funnene hans støttes av en undersøkelse foretatt ved Universitetet i Bergen i fjor høst. Ved studiestart ble 1050 nye studenter spurt om hva som var utslagsgivende for deres valg av lærested. Svarene viser at fagtilbudet og anbefalinger fra slekt og venner er viktigere enn godt studentmiljø og nærhet til studentens hjemsted.

— Andres erfaringer er åpenbart viktige når studentene skal velge utdanning, sier informasjonsleder Christen Soleim ved utdanningsavdelingen på Universitetet i Bergen (UiB).

- Ikke tenk strategisk

Flerfoldige tusen unge har brukt påskeferien til å pønske ut hvilke utdanninger de skal søke på gjennom Samordnet Opptak. 15. april går søknadsfristen ut. Både Christen Soleim ved UiB og Olaf Aamodt ved NIFU ber studentene om ikke utelukkende å fokusere på arbeidsmarkedet når de fyller ut søknaden.

— Søkerne bør velge studium ut fra faglige ferdigheter og interesser. Det viktigste for å lykkes med et studium er at man er motivert og engasjert. Studentene vet hva de var gode på i den videregående skolen, og de ferdighetene bør de stole på, mener Soleim.

— Ikke tenk strategisk! Arbeidsmarkedet har forandret seg minst tre ganger før du er ute i arbeidslivet, sier Aamodt.

Anbefaler bachelor

Mens mange velger universitetet på grunn av spennende studier, velger andre høyskoleutdanning fordi de ønsker interessante jobber. På høyskolene kan en velge og vrake mellom utdanninger som gir en et yrke. Høgskolen i Bergen har 22 yrkesutdanninger, de fleste er treårige. Enkelte av helsefagene har høye karakterkrav, andre fag er enklere å komme inn på. Universitetet i Bergen har kun fire yrkesrettete utdanninger, psykologi, jus, odontologi og medisin. På alle disse er det skyhøye karakterkrav.

Universitetets beste råd for dem som ikke helt vet hva de vil, er å søke på et bachelor-program ut fra hva som interesserer dem og hva de er flinke til.

— Undersøkelser viser at folk som velger bachelor-utdanninger har bedre studieprogresjon enn de som velger et årsstudium. Dette kan skyldes at bachelorprogrammene er bedre tilrettelagte, og at studentene får tettere oppfølging på programmene, sier informasjonslederen ved universitetet.

— Dessuten er det ikke noe problem å bytte til et annet studieprogram underveis, dersom en skulle ha valgt feil, sier Christen Soleim.

- Positivt å være åpen

Olaf Aamodt ved NIFU mener årets ferske studenter ikke bør se på det som et problem at de er usikre på valget.

— Det er positivt å være åpen og søkende. Det er ikke slik at det bare finnes ett eneste studium som passer, det er helt sikkert flere alternativer, sier spesialkonsulenten hos NIFU.

Kilder: NIFU og Karrieresenteret ved Universitetet i Bergen