underlige bergen Elisabeth Langeland Matre elisabeth.matre@bt.no

Fredriksberg er en av de mest bevarte festningene i Norge. Men hvordan ser det ut under den stjerneformede kolossen på Nordnes? Advarselen mot hårete edderkopper på størrelse med mandariner lurer i nakken idet vi puster frostrøyk og knirker oss inn den svarte smijernsporten. Brannvakt og værmålestasjon Vi begynner på toppen. Det er mange av oss som ikke har vært der, heller — området er stengt for folk flest. Men Arvid Bauge fra Nordnæsguttenes forening bor på fortet, og står klar med nøkkelen til dets mørke rom. Vintersolen ligger som et lovende teppe over gressplenen på festningsanlegget, som stod ferdig i 1665. Krutthus, gress, steinmur og enda mer steinmur. Og en fantastisk utsikt over by og hav.Fra 1904 var det brannstasjon på det militære området. Og helt frem til 1985 hadde Vervarslinga på Vestlandet målestasjon for vind, regn og grader her. Brrr. Nå er det guttene i Nordnæs Bataillon som har tilholdssted på fortet. Og den hvite masten på bakketoppen? Den tilhørte "Alfen", som var skoleskip før "Statsraad Lehmkuhl". Litt Tenerife Men nå skal vi ned. Bauge viser vei til en stor tredør, og vi stiger inn i halvmørket. Det knirker under beina og drypper fra taket.- Det pleier å holde tolv-fjorten grader her, opplyser Bauge og ber oss trå varsomt. Kaldere nå.De gamle trappetrinnene i kalksteinsgangen er fulle av stalagmitter. Og i taket er det tett i tett med vakre, tynne stalaktitter.- Vi har nesten et lite stykke Tenerife her på Nordnes, spøker Bauge og forklarer hvorfor gangen er bygget i en høyresving. I bunnen av den lange trappen er det nemlig en nødutgang. Og om soldatene skulle være nødt til å slåss seg baklengs ut den veien, var det praktisk å kunne svinge sverdet med høyre hånd.Nå er nødutgangen gjengrodd og stengt, men hadde vi stukket hodet ut døren, ville vi sett laaangt ned mot Verftet. Byens beste drikkevann Ved siden av våghalsenes nødutgang i bunnen av trappen, er det en brønn - provisorisk tettet igjen med planker.- Bergen er full av brønner, men dette skal være byens beste drikkevann, forteller Bauge. Vannet kommer helt fra Fløyen, og smaker friskt som farris. Men noen prøve får vi ikke. Bauge har sendt tester inn til kontroll.Litt merkelig, i grunnen, at det i det hele tatt er en brønn der, på Nordnes' høyeste punkt. Men det er det. Og i 1944 var det faktisk det eneste stedet i Bergen hvor man kunne få tak i drikkevann.- Da var det lange køer nedover trappene her, forteller Bauge, samtidig som han viser et kikhull som går gjennom den fire meter tykke steinveggen. Fangehull eller? Mange er overbevist om at det går mørke kanaler på kryss og tvers under hele fortet, og helt ut til Katten. Kanskje har de rett.- Det går en del veier under her, men mye er murt igjen. Når jeg klipper gresset om sommeren, hører jeg plutselig at det faller steiner langt ned, forteller Bauge. Vi er på vei over plenen inn i en katakombe på andre siden.Inn en svart, lav jerndør. - Her var kjøkkenet da de bygget fortet, med gruene her, viser han. Senere ble det mørke, lange rommet brukt til kakebu, ifølge ryktene. Og Bauge har i alle år fortalt nevøene sine at det muligens sitter fanger der inne som slipper ut snart - De går fremdeles i bue rundt døren, humrer Bauge.Gjenferd er det dårlig med i de mørke gangene, skal vi tro vår guide. Men edderkopper, derimot - Svære og hårete. Og det er mange av dem, sier Bauge og viser størrelsen med hendene. Hu. Vi trekker skuldrene opp til ørene og kikker oss forsiktig rundt med skrekkblandet fryd.Søren heller. Ikke et eneste hårete, lite kryp. De har vel trukket seg unna kulden, de også. Men neste tur under jorden