EVA RØYRANE FRED IVAR KLEMETSEN

Nå forstår vi hvorfor damen på Kafé Krystall ville ha oss med på tur i skogen. Hun vil vise oss skattene sine. Samleren Vibeke har skaffet seg en ny lidenskap. Hun som i årevis har samlet på krystall, porselen og gamle møbler, har skiftet fokus. Etter at hun ble eneboer i villmarken har hun fått dilla på gråstein.

Fine, flate steiner. Di større, di bedre, men di verre er de å buksere hjem til ørneredet. Langs stien vi går på, ligger de og venter på transport. En her, tre der. Nå, når vi skjønner hvordan det hele henger sammen, ser vi hvordan gråsteinssamleren opererer.

Vibeke og hunden Ronja legger i vei på sin daglige timelange tur i Drange-skogen. Vibeke med gråsteinsradaren på. Ser hun stein, går hun ned på huk, begynner å dra, tror gjerne det er en liten stein hun har funnet, men plutselig sitter hun der med en diger helle i fanget.

— Dette er lykke, jubler hun. I skråningen under den høye granskogen har hun oppdaget en nesten utømmelig kilde.

Nå forstår vi hvorfor kjeledressen hennes er så møkkete. Hjemme i hagen ligger de nemlig på utstilling. Som trofeer ligger de der i gresset. Vibeke er for tiden på leit etter en gammel ryggsekk hun kan bruke til å bære flere steiner hjem i. Men det er ikke bare derfor denne damen besøker Fretex nesten daglig.

Samleren har planene klare for gråsteinen. Planer om hellelagte stier rundt det gule huset. Mange er alt på plass, på uteplassen foran stuen.

— Jeg håper det er lovlig dette her. Vennene mine sier: Tenk om du må legge alle steinene tilbake på plass!

Det er fire år siden Vibeke havnet her oppe i Uren Luren. Hun falt pladask, visste med en gang at her ville hun være. Andre potensielle kjøpere ble skremt bort av en dramatisk bratt vei opp til eiendommen.

— Jeg hadde vært på leting etter et slikt sted i ti år. Det er så flott å bo her. Det er utsikten, himmelen, lyset, frodigheten! I går kveld var stjernehimmelen helt fantastisk, sier hun begeistret.

— Jeg synes jeg er så heldig, jeg kniper meg i armen hver eneste morgen for å sjekke at det virkelig er sant at jeg er her.

Høyere enn henne bor knapt noen andre her lengst vest i Os. Tomten er et platå med utsikt sørvestover med Øyane nærmest, Austevoll til venstre og Sotra til høyre. Om kvelden blinker Marsteinen fyr i det fjerne.

Snart er det sesong for å sove under åpen himmel. Da flytter Vibeke sengen ut i hagen. En parasoll og en presenning fra IKEA sørger for nødvendig ly. Når været er bra, finnes det ingenting mellom henne og himmelen.

— Krystall, sier hun når mobiltelefonen ringer. Det er fra rektors kontor på Universitetet. Gjestene vil gjerne spise både gratinert sjøkreps og sotstekt oksefilet.

De som ringer restauranten i Kong Oscarsgate om formiddagen aner neppe noe om at de faktisk havner langt her ute i ødemarken. Men så vet de heller ikke at når de forlater Kafé Krystall etter en lang og hyggelig aften, så skal den serverende restaurantsjefen rydde opp, sette seg i bilen og kjøre den halvtimen det tar å komme hit ut.

— I grunnen bor jeg nær byen, likevel føles det som veldig langt unna, sier Vibeke, som fremdeles har en leilighet midt i sentrum.

Det lille gule huset i furuskogen var en gang en hytte. Nå er det utrustet for helårsbruk. Vibeke har møblert 60-tallshuset med 60-tallsmøbler. Mye teak. Tidsriktig keramikk og ditto lamper. Glassvaser i ene vinduskarmen, små dyr av ibenholt i en annen.

I det store stuevinduet pleier basilikumen å stå meterhøy.

— Dere skulle ha kommet hit litt senere, nå er det rett før alt skal plantes ut. Om noen måneder er plantene store og frodige og det kommer til å blomste over alt, sier hun som på denne måten holder restauranten med urter.

I rommet innenfor kjøkkenet står pottene med geranium klare til utflytting. På stuebordet ligger alle hagebladene.

— Jeg er så glad i å dyrke ting, håper det er mulig å utvide denne lille tomten litt, slik at jeg kan få litt åkerland, sier Vibeke. Om høsten plukker hun sopp i skogen på Drange, til Krystall-bruk.

Fuglebøker ligger det flere av på salongbordet. Ute henger kokosskallene tett, fulle av fuglefrø. Nå er vi inne på en annen interesse som har trengt seg på etter utflyttingen fra sentrum.

— I vinter har jeg hatt besøk av atten forskjellige fuglearter, nå kommer snart trekkfuglene tilbake. Jeg er blitt så interessert i fugler. Se, der sitter en hakkespett og spiser!

Det er blitt tidlig ettermiddag. Vi noterer oss at Austevollsferjen er på vei mot Krokeide. En lastebåt har kurs sørover. Schæferen Ronja har gått seg sliten i skogen og er klar for hvile bak i den blå varebilen på vei mot byen.

Nesten daglig svinger Vibeke av ved Lagunen. Fretex er fast stoppested. Her ligger beste Fretex-butikken i byen mener hun, og burde ha greie på det, etter å ha levd et helt liv på jakt etter gamle godbiter. I ti år drev Vibeke og en venninne Marsjandisen, en antikvitetsforretning, på Gimle-hjørnet.

De møblerte og utstyrte Kafé Krystall med antikviteter fra 1910- og 1920-årene.

Vibeke har møblert egne og andre sine leiligheter ved hjelp av systematisk jakt på Fretex.

— Men nå er jeg mettet på antikviteter. Nå konsentrerer jeg meg om færre, mer spesielle og mindre verdifulle ting, sier hun.

Bilpledd er hun ute etter for tiden, slike fra 1950 og -60-tallet. Hun kjøper ting hun kan bruke i restauranten og campingutstyr fra 50-tallet.

Hos Fretex finner hun en grønn ryggsekk med meis. Sjekker prisen. 150 kroner.

— Det er litt mye siden jeg skal bruke den til steinbæring. Venter jeg, setter de kanskje ned prisen, sier hun og setter sekken tilbake.

— Det kan gå lenge mellom hver gang jeg gjør et kupp på Fretex, men det er viktig å følge med. Godbitene forsvinner fort.

Vi møtes igjen i døren på Kafé Krystall. Vibeke har byttet ut slitt dongeri med en pen brun drakt. Bukse og kort jakke. Et selskap har benket seg ved et av bordene. Vibeke og lærlingen Yenny Kristoffersen tar seg av serveringen. På kjøkkenet regjerer kokken Marit Mjøs og eleven Martin Matthiessen.

Tre store bord og to små, mange kandelaber med levende lys. Høye speil på veggene prøver å gjøre det lille, intime rommet litt større. En bukett tulipaner på pianoet. Chet Baker behagelig i bakgrunnen.

Når gjestene har satt seg, presenterer Vibeke menyen. Hun beskriver de seks forskjellige rettene de for tiden har å velge mellom. Gartinert sjøkreps, løksuppe med cayenne, pannestekt torsk og sotstekt oksefilet. Ostefat og eller tropisk fruktsuppe til dessert. Hver tredje uke fornyer hun menyen.

Mange velger å smake på alle rettene, noen vil ha to eller tre. Vibeke anbefaler vin. En god Chablis til sjøkrepsen, en lett italiensk rødvin til torsken. Hun forteller om vinen og om maten. Yenny forsyner gjestene med vann og brød.

Vi blir invitert med ovenpå, til Vibeke sitt lekehus på loftet. Til Kafé Krystall sin hengende hage.

Når Vibeke har dyrket frem urtene under himmellystet på Drange, flytter hun dem til byhagen. Til et slags hengende drivhus, i passasjen mellom restauranten og nabohuset. For tiden møblert med et par stoler, akvarium med gullfisker i, bambus, geranium og røde lykter.

Hun viser oss kontoret sitt, i etasjen over restauranten. Rommet er større enn spisestedet, og selvfølgelig, møblert ved hjelp av Fretex.

Dessertsalongen heter baren bak Kafé Krystall. Der finnes Vibekes samling med krystallaskebeger. Hun lurer på hva hun skal gjøre med dem etter 1. juni. Lage en utstilling, kanskje?

Kafé Krystall kan feire tiårsjubileum i år. Vibeke startet sammen med to andre, men i praksis er det hun som har drevet restauranten hele tiden.

— Vi har lagt listen høyt og hele tiden hatt som mål å holde høy standard på kjøkkenet. Det har vært krevende, en så liten bedrift er veldig sårbar. Vi er avhengige av godt lagarbeid, og det er fantastisk gøy å jobbe på denne måten når alle trør til og gjør sitt aller beste for gjestene, sier hun.

— Det er spennende å ta inn unge i bedriften og se dem vokse til og bli flinke folk. Flere av dem som kom til meg som tynne rekel av noen læregutter, er i dag kjøkkensjefer med mage, sier 45-åringen.

Denne onsdagen gleder hun seg som en unge.

— Nå er det bare en dag til jeg får båten!

Vibeke har kjøpt seg en skjærgårdsjeep. I helgen skal hun og Ronja ut og fiske. Vi aner at en ny lidenskap er under oppseiling. Den steingale krystalldamen kan fort bli båtgal.

Hunden trenger kanskje en saccosekk til å ligge på i båten, mener hun. Vibeke vet det finnes en på Fretex.

HENGENDE HAGE: Dette er Vibeke sin lekestue på loftet over Kafé Krystall. En hengende hage som når sommeren kommer er full av urter, bambus og blomstrende geranium.<p/>FOTO: FRED IVAR KLEMETSEN
DAGLIG FRETEX-BESØK: Nesten daglig er Vibeke Bjørvik innom Fretex. Hun tror kanskje hunden skulle hatt en saccosekk å ligge på i båten.<p/>FOTO: FRED IVAR KLEMETSEN
FAST RITUAL: Hunden Ronja kommer alltid først frem til den lille bekken. Han setter seg ned, full av forventning. Han vet at Vibeke kaster vann når hun kommer frem. Om igjen, og om igjen. Så kan de gå videre rundt Langevannet i Drangeskogen.
60-TALLET: Det gule huset i Uren Luren på Ytre Drange er møblert med innbo fra 1960-tallet.<p/>FOTO: FRED IVAR KLEMETSEN