Årsak: beitedyrene er borte.

— Hvis denne utviklingen skal forhindres, må beitedyrene, og særlig sauene, slippes opp i byfjellene igjen i samme omfang som i gamle dager. Alternativet til dette er bare hardt arbeid med å rydde bort trær og spirer etter hvert som de vokser frem, sier professor i geografi ved Universitetet i Bergen, Anders Lundberg.

En av dem som mener at videre gjengroing av byfjellene må stoppes, er Sara Henriksen, som representerer Venstre i Bergen bystyre. Hun vil stille spørsmål om saken på bystyremøtet i oktober.

— Vi vet at det har skjedd dramatiske forandringer i gjengroingen av byfjellene de siste tiårene. Målinger fra 1974 viser at skogen har klatret langt oppover. Samtidig har skogen lengre nede blitt tettere og mer ugjennomtrengelig, sier Sara Henriksen.

Må rydde skog

Hun mener at en tur over Vidden aldri vil bli den samme dersom man bare ser inn i en vegg av skog.

— Hva mener du Bergen kommune kan gjøre med dette?

— Først og fremst må kommunen engasjere seg i et samarbeid med Bergens Skog- og Træplantningsselskap for å rydde mer skog. Kommunen har jo anledning til å søke om støtte til dette fra Regionalt miljøprogram.

— Så har vi SMIL-ordningen, der man kan få tilskudd til særlige miljøtiltak, sier Sara Henriksen.

Trenger ikke klimaet

Når det gjelder årsakene til at skogen stadig når nye høyder på byfjellene, så mener Anders Lundberg at bortfall av beitedyr er en dekkende forklaring.

**Les også:

— En håpløs oppgave**

— Vi utelukker ikke at oppvarming av klimaet, med mildere vintre og lengre vekstsesong, kan bidra til å sette fart i utviklingen. Men vi trenger ikke teorien om klimaendring for å forklare at skoggrensen flyttes oppover. I Bergsdalen har undersøkelser vist at skoggrensen også flyttet seg oppover i en 30-årsperiode på 1900-tallet da gjennomsnittstemperaturen sank, sier Lundberg.

Grense på 600 meter

Som geograf skiller han mellom den klimatiske skoggrensen og den aktuelle skoggrensen. Førstnevnte er grensen for hvor høyt opp klimaet tillater skogen å vokse. Den aktuelle skoggrensen ligger ofte flere hundre meter lengre nede, og har vært bestemt av hogst, beiting og andre menneskelige aktiviteter gjennom mer enn tusen år.

Og etter hvert som stølsdrift og beiting gikk tilbake, har skogen tatt seg mer og mer til rette. Nå nærmer den seg den klimatiske grensen.

Anders Lundberg antar at den klimatiske skoggrensen i Bergensområdet ligger på ca. 600 meter. Blåmanen og Rundemanen ligger 40-50 meter under denne grensen, mens Ulriken antakelig unngår å bli skogkledd på toppen.

Men Løvstakkens profil mot himmelen vil bestå av grantopper når vi nærmer oss 2050.

Er du bekymret for at flere av Bergensfjellene gror igjen? Kommenter her!

JOHN LINDEBOTTEN
Strand, Knut
Strand, Knut