— Det blir helt sikkert en brelegutt, sier sauebonde Kato Halvorsen og kikker smilende på husets ferskeste beboer.

— Vi har tenkt litt på Viktor, som i «victory». Det er jo en seier at vi klarte å holde liv i lammet, sier svigermor Kristina Liland bra sofaen i stuen.

Dramatisk lamming

At familiene har et sprell levende lam brekende rundt i stuen, har en noe spesiell årsak.

Natt til torsdag var lammingen i gang på familien Liland/Halvorsens gård i Blomsterdalen. Det første lammet var dødfødt. Og det så ikke lovende ut for nummer to heller. Den lille, svarte ulldotten hadde fått fostervann i lungene, og tok ikke til seg næring. At lammet også hadde lungebetennelse, gjorde ikke saken mindre dramatisk.

— Utpå torsdagen begynte lammet å bli dårligere. Jeg trodde han skulle dø da vi satt og ventet på tur hos dyrlegen, sier Kato Halvorsen.

Dermed måtte noe gjøres. Det nyfødte lammet fikk flytte inn på badet til svigermor Kristina og svigerfar Anders. Til en service man knapt får på Haukeland sykehus: ferske Up&Go-bleier, pluss ull matservice annenhver time.

Pottetrent!

— Det var ikke mye søvn å få de første nettene, sier Kristina Liland. Da måtte de stå opp annenhver time for å fôre nykomlingen. Ved hjelp av en sprøyte med tåteflaske-tutt på, fikk de sprøytet melk inn i munnen på lammet.

Nå går det langt bedre med appetitten. Matmor Kristina bærer inn et stort, hvitt spann med flere tåteflasketuter montert nederst. Viktor løper over stuegolvet og hogger glupsk gommene rundt tuten.

Men så tisser han på gulvet.

— Han tisser på potte også. Lam står jo i ro, så det går helt fint å få potten under, sier Kristina.

Dessverre for Viktor var luksusoppholdet i menneskenes hus for godt til å vare. I dag må han pent finne seg i å bli satt i sauehuset sammen med sine stammefrender.

ÅLREITE DYR: Mennesker er ålreite dyr, synes det fire dager gamle spællammet Viktor. Verken Silje Liland (6), bestefar Anders Liland eller pappa Kato Halvorsen synes å ha noe imot litt ullent besøk i stuen.
FOTO: JAN M. LILLEBØ